Forfatter: Mikkel Soya Bølstad

Drømmen om Tasmania

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Altså, jeg vet når det begynte: For 23 år siden, da jeg møtte Becky i Danmark. Halvt britisk, halvt australsk. Nærmere bestemt tasmansk. Jeg har ikke tall på alle gangene vi sammen har drømt om å reise tilbake til hennes barndoms eventyrøy, men det har alltid blitt utsatt. Inntil desember i fjor. Da gjorde vi alvor av det. I fire uker. – Fire uker er lenge, sa folk. Skal dere også til fastlands-Australia? – Nei, sa vi. Tasmania holder lenge. Og det gjorde det. En måned kjentes bare som en liten smakebit. Og likevel så grenseløst overveldende. Så derfor blir det foreløpig bare dette. En liten smakebit. Tasmania er: Skumle dyr …   … og søte dyr.   Tasmania er kalde netter i fjellene …   … og varme dager i lavlandet.   Tasmania er langbeinte skapninger …   … og kortbeinte skapninger.   Tasmania er noen ganger litt vel mye vann …   … og noen ganger helt ok med vann.   Tasmania er frodige regnskoger …   … …

Om mekregauker, stjernehimler, barn og friluftsliv

Teksten under er et utdrag av forordet jeg skrev til boka Vill glede, friluftsliv med barn året rundt. Jeg tror jeg prøvde å si noe om at man ikke trenger å dra langt avgårde for å oppleve eventyret med barn. Opplevelsene ligger og venter rett foran tuppen på den vesle gummistøvelen: Jeg vet det ikke, men jeg gjetter på at du har det litt som meg. At du har en helt spesiell opplevelse fra friluftsliv i barndommen. En opplevelse som du har båret med deg hele livet, og som gjorde at nettopp du fikk et varmt hjerte for friluftsliv. Selv tenker jeg tilbake på en sommerkveld ved Spålselva i Nordmarka for mange år siden. Pappa og jeg ligger i teltet. Egentlig burde vi sovet begge to, men den lyse natta er full av lyder utenfor, og jeg ligger med øynene så vidt åpne og lytter. Måltrosten synger litt vemodig et sted der inne i skogen, og det kommer et stille brus fra elva. Og så, en rar lyd oppe fra kveldshimmelen, nærmest som mekring. – Det …

Knott

Vi er i gang med andre uka på vei Norge på tvers fra Porsgrunnfjorden til Lysefjorden. En pappa og to døtre. Det er lange dager. Varme dager. Våte dager. Men det er ikke ensomme dager. For knotten er der hele tiden. Særlig når vi stopper opp. Og aldri mer nærværende enn i det øyeblikket du ønsker å bare være. Litt knott må man tåle om man er glad i friluftsliv. Likevel må vi innrømme at vi synes det er litt mye i år. Så ille er det at NRK i beste agurktid lager en reportasje om camping- og hytteturister i Treungen og omegn, turister som får ferien ødelagt av å ikke kunne være ute, og avbryter ferien sin og reiser hjem. Vi er med andre ord midt i smørøyet, et sted i heiene mellom Treungen og Kilegrend. Det har vært en lang dag. En fin dag. Teltet kommer opp på en smal odde i et lite vann i den begynnende skumringen, og vi gjør klar til å søke tilflukt som alle de andre dagene. Det …

Den dagen jeg ga finger’n til naboen

Jeg er en snill trafikant. På sykkel. Jeg kjører ikke bil. Sånn. Følte det var riktig å begynne der. Kommer du inn fra høyre, bremser jeg for det meste opp og slipper deg inn. Jeg stopper normalt i god tid før fotgjengeroverganger og leier sykkelen over. Det hender at jeg gir et vennlig nikk eller vink til vennlige medtrafikanter om jeg skulle være i det humøret. Jeg sykler på grønt. Jeg holder til høyre på veien. Antakelig er jeg over gjennomsnittlig tålmodig i trafikken. Men så var det disse forbikjøringene, da. Jeg mener ikke du som venter til det ikke kommer motgående trafikk, legger deg helt over i venstre kjørefelt og passerer på god avstand. Nei, jeg tenker på de som enten er uvitende om vegtrafikklovens §3 om at det skal holdes trygg avstand i sideretningen til det kjøretøyet som blir forbikjørt eller de som gir regelrett blanke i vegtrafikklovens §3 om at det skal holdes trygg avstand i sideretningen til det kjøretøyet som blir forbikjørt. De som på tross av motgående biler, lastebiler, bobiler eller andre …

Verdens beste turbukse?

Finnes det en bukse som er like god sommer som vinter og ikke koster skjorta? Jepp. Det gjør det. Og ikke er den utpreget dyr heller. Faktisk er det godt mulig at du allerede har en i skapet. Glem høyteknologiske membraner og bukser plastret til med lommer og glidelåser og hva vet jeg. Vi snakker nemlig om den ettersittende, klassiske skibuksa. Det er den undertegnede vralter rundt i til venstre på bildet over. Skibukse, sier du? Ja, ikke for stram, ikke for løs, superlett, vannskyende og vindtett i fronten, elastisk bak, puster godt og tørker fort. Nevnte jeg slitesterk? Både Swix og Craft har slike bukser i sortimentet, og mon tro om ikke Bjørn Dæhli har begått en liknende bukse? Selv har jeg hovedsakelig erfaring med Swix. «Star» tror jeg modellen heter. Den har holdt til å krysse Norge på tvers tre ganger (på sykkel, til fots og vannveien), jeg har packraftet en rekke ganger og syklet bøttevis med turer med den, både sommer og vinter. Og ja, jeg har jo selvsagt også gått masse …

Drømmeleiren

Noen teltplasser eller øyeblikk under åpen himmel setter mer spor enn andre. Et bilde fra en slik opplevelse kan gjøre minnet enda mer levende. Hvis man da har et bilde. Altfor ofte tar jeg meg i å ha glemt å ta et bilde fra en leir. Så i det siste har jeg prøvd å få minst ett bilde fra hver leir. Gjerne fler. Og blant alle bildene dukker det en gang i blant opp noen som virkelig fanger det, du vet, følelsen av det lille hjemmet i den store naturen. Bildet over er fra en topptur på tjukkesykkel til Blefjell. Å sykle fra et vårlig Kongsberg og så trille opp og møte vinteren igjen på Bletoppen var intet mindre enn magisk. Ja, nesten like magisk som å sykle ned igjen på skaren dagen etter. Framover vil jeg prøve å dele noen av disse øyeblikkene, både fra arkivet, fra framtidige turer og, kanskje aller helst, fra deg: Har du et bilde av en drømmeleir som gjør deg mo i knærne hadde det vært kjempegøy om du …

10 tips til sykkelferie i Danmark

Danmark er et fantastisk land å dra på sykkelferie i. Her kommer ti lettere tilfeldige tips til deg som vurderer å snu sykkelstyret sørover. 1. Pakk bare det nødvendigste. Det gjør det mer behagelig å sykle og pakkingen enklere. Det er korte avstander og mildt klima i Danmark og derfor ingen grund til å pakke som om man skal sykle tvers over Sibir. 2. Du kan planlegge turen hos det danske Cyclistforbundet og deres planleggingsverktøy cyclistic.dk. Du kommer langt med et oversiktskart over sykkelveier og -ruter i Danmark som du får kjøpt hos Nordisk Korthandel. 3. En GPS er super til å navigere etter på sykkeltur. Du kan laste ned gode, gratis kart over Danmark på frikart.no. 4. Det er ikke allemannsrett i Danmark. Campingplasser er selvsagt en mulighet, men hva med å prøve ut naturleirplassene som er spredt rundt omkring i landet? Her finner du ofte en vannpost og en eller flere gapahuker med bålplass. I noen få utvalgte skoger kan du faktisk telte hvor du vil. Finn overnattingsstedene ved hjelp av kartet på udinaturen.dk. 5. …