Alle innlegg postet under: Ting å gjøre

Høyt til værs i Oslo sommerpark

I helgen var det duket for høytsvevende moro da besteforeldrene tok små og store lekebarn med i klatreparken Høyt & Lavt i Oslo sommerpark på Tryvann. Bortsett fra én var vi voksne hensatt til en tilværelse som bakkepersonell mens luftens helter utfoldet seg mellom tretoppene. Jeg gjorde livet som fotograf på bakkeplan litt mer utfordrende enn det hadde trengt med bare et vidvinkelobjektiv ved hånden. Det meste av tiden utspant dramatikken seg derfor langt unna kameraets rekkevidde. De grasiøse bevegelsene over oss kunne lett få oss til å tro at dette ikke var noe skummelt, det så jo ganske tilforlaterlig ut alt sammen. Antakelig hadde akrobatene 10–12 meter over bakken et litt annet syn på akkurat det. – Dette burde få statstøtte, og ikke operaen, ble det sagt. Jeg skal ikke gå inn på noen diskusjon om kultur versus natur, for vi trenger begge deler, og operaen er fin, den, men én ting er sikkert: Klatreparken treffer små og store eventyrere med enkle, lavteknologiske virkemidler og utfordrer både kropp og sinn. Neste gang er det …

Kolleboller

Det hadde gått gjetord om det i lang tid, Kollebolle-løpet. En kveld stod de der, klare til å løpe bort til bekken, hente startnummer, finne riktig kart og forsvinne inn i skogen. Etter en kort instruks føk de avgårde. Det ble hektisk aktivitet borte i startområdet: Startnummer og kart virvlet i luften som høstløv, mens et og annet desperat rop om assistanse av de allestedsnærværende foreldrene brøt igjennom når et av barna ikke fant startnummeret sitt. Så ble det stille. Veldig stille. Ikke engang myggen kunne du høre, der den nøt vårkvelden og bufféen av tobeinte. Jeg trippet litt rundt i startområdet, tok en liten runde på sykkelen og speidet inn mellom furutrærne. Nå og da hørtes ville hyl inne fra skogen. Var det den beryktede Nugattiposten? Litt lenger oppe i skogen fikk jeg et kort øyeblikk kontakt med datteren, nå i full krig med et kolossalt edderkoppspinn utspent mellom to furuer. Så forsvant hun til skogs igjen. Og ble borte. Lenge. Veldig lenge. Neste gang jeg så henne stod hun i vann til langt opp …

Åtte gode grunner til å begynne med barneklatring

Å ta med seg barna til en klatrevegg kan for noen kanskje høres ut som en mindre god idé – de er jo for små, skjønner seg ikke på fare og alt det der. Galskap. Men at det nettopp er en god idé, det fikk vi bekreftet da vi tok et kjærkomment gjensyn med klatreveggen i Skrimhallen for nylig. Etter noen år med barneklatring da jentene var små, tok interessene en dag en annen dreining, og klatringa ble erstattet med andre aktiviteter. For å gjøre en moderat lang historie kort, det så ikke ut som om jentene hadde holdt pause: De buldret og klatret i tau uten stopp i lang tid og fikk undertegnede til å føle seg like grasiøs som en skilpadde i et tre. Det var tydelig at jentene raskt gjenfant gleden ved å klatre. Her får du åtte gode grunner til å begynne med barneklatring: Det er gøy! De aller fleste barn liker å klatre, noen høyere enn andre Det er noen ganger litt skummelt og noen ganger litt vanskelig. Å kunne …

Ti ville tips til vinterferien

Det nærmer seg vinterferie, og det er på tide å la vintergleden få fritt utløp en hel uke. Her får du ti ville tips til uteaktiviteter i vinterferien. Det kan hende at det blir litt mye å prøve alle tipsene på én ferie – men gi gjerne lyd om du gjør det! Dra på overnattingstur på ski. Slutten av februar og starten av mars er gjerne den tiden på året der det er størst snødybde. Samtidig kan det slå til med mildere vintervær – perfekt til overnattingstur. … eller på truger … Ski er bra, men til villmarksturer med barn er truger genialt. … og hvorfor ikke la teltet bli igjen hjemme? Å sove i telt er trygt og godt, men få ting slår å overnatte ved et bål. Villmarksferie i en hytte. Turistforeningen har et stort antall små hytter rundt om i landet, perfekt til en liten villmarkstur. Mindre kjent er kanskje at Statsskog har fine hytter som kan leies for en billig penge om overnatting i telt eller under åpen himmel ikke frister. Lag en snøhule. …

Turåret 2012 – et tilbakeblikk

Da er det på tide å følge opp blogginnlegget for ett år siden og ta et tilbakeblikk på turåret 2012. En av de første fine opplevelsene var ikke noen overnattingstur, men kveldsturen på ski med Herr Kamikaze og kompani ble en minneverdig tur på racingski i puddersnø rundt Jonsknuten på Knutefjell. Årets første overnattingstur var heller beskjeden. Vi ville teste ut vårt nye GoLite Shangri-La 5 telt før vinterferien og dro likegodt på overnattingstur i hagen. I vinterferien dro vi på reportasjeoppdrag i Rondane. Det ble til seks dager på ski i hytte og telt ved foten av Rondane. Den fine turen til Rondane ble fulgt opp litt senere med en liten overnattingstur med pilking på Knutefjellet før vinteren rant vekk. Ikke lenge etter var det duket for en årets fineste overnattingsturer, attpåtil under åpen himmel: I påsken fikk vi hyggelig besøk av gode venner fra Danmark og dermed vanket det lavvotur med håp om orrfuglleik:   Da vårflommen var på retur fikk Håkon og jeg endelig tatt en etterlengtet tur i packraft. Det ble …

Vill gledes aktivitetsjulekalender 24. desember – julebad i snøen

Da er dagen kommet. 24. desember. Det er tid for jul. Det er tid for kos. Og det er tid for bad. Og nettopp julebadet har i lang tid gitt anledning til snakk her i huset, for i år har det i hele desember ligget et stadig tykkere lag jomfruelig ren snø ute på terrassen. Ren snø som har ventet på oss, og på vårt julebad. Vi tenner opp vedovnen, legger et teppe ved terrassedøren, gjør klar håndkleder, stålsetter oss. Vi kikker på hverandre en siste gang, så hopper vi ut i snøen med ville hyl. God jul, kjære leser.

Vill gledes aktivitetsjulekalender 23. desember – førjulsfeiring i lavvo

Desembermåned er hyggelig, men også hektisk. Ofte er det vanskelig å finne tid til det hele. Derfor er det ekstra gildt at vi har lykkes i å møtes nå, godt og vel en uke før jul. Det ligger bra med snø rett utenfor døra, og for å gjøre det enkelt har vi blitt enige om å sette opp lavvoen på en myr like bak huset. Jentene hjelper med å frakte utstyret bort på myra, mens vi lager grøten og hjemmelaget gløgg på kjøkkenet, klar til å varmes på ovnen. Vi tråkker snøen flat med truger før vi setter opp lavvoen. En stund etter har jeg fått montert ovnen. Ikke lenge etter lyser det fra gylne flammer. Førjulsfeiring med gode venner og familie ute, eller i lavvo, er eventyrlig. Vi rakk det ikke i år. Men vi tar det igjen en annen gang. God lille juleaften.