Alle innlegg postet under: Utstyr

Her finner du tips og erfaringer om forskjellig utstyr vi har brukt.

Verdens beste turbukse?

Finnes det en bukse som er like god sommer som vinter og ikke koster skjorta? Jepp. Det gjør det. Og ikke er den utpreget dyr heller. Faktisk er det godt mulig at du allerede har en i skapet. Glem høyteknologiske membraner og bukser plastret til med lommer og glidelåser og hva vet jeg. Vi snakker nemlig om den ettersittende, klassiske skibuksa. Det er den undertegnede vralter rundt i til venstre på bildet over. Skibukse, sier du? Ja, ikke for stram, ikke for løs, superlett, vannskyende og vindtett i fronten, elastisk bak, puster godt og tørker fort. Nevnte jeg slitesterk? Både Swix og Craft har slike bukser i sortimentet, og mon tro om ikke Bjørn Dæhli har begått en liknende bukse? Selv har jeg hovedsakelig erfaring med Swix. «Star» tror jeg modellen heter. Den har holdt til å krysse Norge på tvers tre ganger (på sykkel, til fots og vannveien), jeg har packraftet en rekke ganger og syklet bøttevis med turer med den, både sommer og vinter. Og ja, jeg har jo selvsagt også gått masse …

Telt, tarp eller bivuak på sykkeltur med lett oppakning?

Jeg har ikke noe religiøst forhold til noen av delene, enten det er telt, tarp, eller bivuak (på godt norsk rett og slett soveposeovertrekk). De har alle sine fordeler og ulemper. Og det har vært lett å velge det ene framfor det andre til ulike turer. Inntil nå. For på overnattingstur med terrengsykkel blir vekt, og ikke minst volum, helt avgjørende. Det er rett og slett grenser for hva det er praktisk mulig å ha med seg på sykkelen dersom den skal kunne håndtere terreng. Minst og lettest blir plutselig mye viktigere enn før, der et kilo fra eller til ikke var så avgjørende på fottur, skitur, i kano eller packraft. Samtidig stiller ulike årstider og vind og vær fortsatt sine krav. I tabellen under har jeg listet opp noen punkter til sammenlikning. Jeg må straks ile til og innrømme at min erfaring med tarp begrenser seg til svære presenninger fra byggevarekjeder. De er velegnet til båltur, men ikke til sykkeltur med lett oppakning, også kalt bikepacking, om vi skal være litt internasjonale (om du har …

Vindsekken – mer enn en uværsvenn

  Mange vil sikkert synes det er fornuftig å ta med en vindsekk som ekstra trygghet på vinterfjellet. Men i skogen? Vindsekken, eller nødbivuakken om du vil, er en av de turgjenstandene som vi kanskje aldri får brukt til det den kanskje egentlig er tiltenkt. Og bra er vel egentlig det. Men den trenger ikke å bli liggende ubrukt i sekken i påvente av vinterstormer av den grunn. Vi har hatt glede av vindsekken året rundt. Ja, det er nesten litt komisk å innrømme det, men den ble med på en kryssing av Hardangervidda sommerstid en gang. Jeg skynder meg å understreke at det var for mange år siden. Rent faktisk føltes det til tider ikke særlig sommerlig ut på akkurat den turen, og vi hadde flere ganger gleden av å stikke kroppene i sekken ved rast for å holde på varmen. En vindsekk virker nærmest som en dampsperrepose, så det kan fort bli ganske lunt inne i den. Det kan det være fint å utnytte om man har med kropper som lett blir nedkjølt, …

Ally McKano på tvers

  Det er ikke noe ukjent fenomen at den yngre garde vokser ut av sko og klær. Nå har vi også vokst ut av vår 16,5 fots Ally kano. Hun har ligget litt i ro et par sesonger mens vi har utprøvd packraft og luftmadrass som framkomstmiddel, men til vår forestående «Norge på tvers»-tur langs vannveien, er hun egentlig selvskreven med sitt vesentlig større fartspotensial. Det er kanskje å dra det litt langt å si at vi har vokst ut av henne, for vår kjære Ally har greit med plass til to voksne og to barn på dagstur, men med oppakning og mulighet for at mer enn to skal kunne padle, ja, da begynner hun å bli snau. Samtidig er kanomodellen vår beregnet på elv. Det er ypperlig hvis man skal padle på rufsete vann, men vi skal for det meste padle lange strekk på innsjøer og stille strekninger på elv, og da er en kano med rettere kjøllinje å foretrekke. Hva gjør man da? Jo, man begynner å sikle etter ny kano. Hun må …

Kapp gjerne skaftet av tannbørsten

Mitt friluftsliv i sin spede begynnelse var joggesko eller militærstøvler, en gammel dunpose, som sikkert hadde mer fjær enn dun, manglende telt, eller tungt telt, tjukke ulltrøyer, bomullsbukser, brødmat og pølser – på en måte spartansk, men også tungt. Så kom en fase med oppgradering av utstyr, fulgt av en periode med «kjekt å ha» og økt fotografisk virksomhet, som tynget ned sekken. Studenttilværelsen ble byttet ut med jobbtilværelse og utstyret ble langsomt litt lettere, samtidig som «kjekt å ha» ble igjen hjemme. Akkurat nå, når vi begynner å bli fornøyde med utstyret, kommer ultralett-evangelister som Andrew Skurka, Henrik Morkel, Ryan Gordon og mange fler inn på banen, og plutselig er utstyret vårt ikke lett nok. Da er det viktig å huske på at den enkleste måten å få en lett sekk på er å la ting bli igjen hjemme. Noen ganger trenger vi ikke bare en liste over hva vi skal ha med. Noen ganger trenger vi en liste over hva vi ikke skal ha med. Men hva du enn gjør, så er det …

Truger til barn

Greit nok – nordmenn er født med ski på beina. Stolte tradisjoner skal holdes i hevd og alt det der. La det bare være sagt: Jeg elsker å gå på ski. Men uten å erte på meg ortodokse skientusiaster vil jeg likevel hevde at det noen ganger er mer hensiktsmessig med annen redskap under fotbladene. For eksempel hvis man ikke har så mange år på baken og skal på oppdagelse i skogen vinterstid – småtasser har mer enn nok med å holde orden på skiene i maskinpreparerte spor og kommer ikke langt i løssnøen. Eller hvis man er ute på jakt med kamera eller børse. Ja, eller rett og slett er håpløs på ski, men likevel ønsker å komme seg ut i snøen. For noen virker det tullete å skulle jabbe opp bakkene uten utsikt til belønning i form av utforkjøring på den andre siden av bakkekammen. Jeg skjønner det. Fordelen er selvsagt at man har mer kontroll og kommer seg betydelig lettere opp kneiker i tung snø enn man hadde gjort med ski. En …