Alle innlegg postet under: Villmarka rundt hjørnet

Solsnu

– Jeg vil på tur! Sier hun. – Ja, la oss dra på tur, sier jeg. – Lover du? – Ja, jeg lover. Og jeg gjør virkelig det. Noen løfter må man bare holde. Også selv om det nok ikke er mindre å gjøre nå i desember enn alle de andre foregående månedene i høst, da det ikke ble til noen tur. – Ryggsekken din er jo større enn da vi gikk Norge på tvers i fjor, gliser hun da jeg tar på sekken. – Litt kos må man vel unne seg, smiler jeg. Det er tross alt solsnu. Eller vintersolverv, om du vil. Da gjør det heller ikke så mye at vi er litt seint ute. Vi har årets lengste natt foran oss. Jeg prøvde å få tak i et par parafinlykter før vi dro, tenkte at det kunne være litt koselig, men måtte gå forgjeves. Det nærmeste jeg kom i den lille byen vår var en lykt fra Clas Ohlson. Den liknet riktignok på en parafinlykt, ja, jeg hadde glatt trodd at den …

Prosjekt Helgeekspedisjon

Norge på langs. Norge på tvers. Opp Mount Everest. Ned Mount Everest. Verdens lengste tur på longboard. Sykling under ørkensola. Ski over Antarktis. Det skorter ikke på imponerende turprosjekter. De dumper ned i fanget på oss i lind strøm: når vi sitter på jobben og egentlig skulle gjort noe annet enn å drømme oss bort, i en sen nattetime foran PC’en, der skjønnhetssøvnen, i hvert fall for min del, antakelig burde hatt første prioritet. Eller fra bøker, blader og filmer vi overøses med fra alle kanter. Fulle av misunnelse hører vi om folk som tar seg fri fra jobb og forpliktelser og dyrker sin lidenskap innenfor friluftsliv og kanskje til og med drar på langtur (det burde vært en lov mot slikt). Og selv om sola skinner er det gråvær, hverdagen knuger over oss, tidsklemma klemmer, og vi klarer knapt å puste og … … stopp et øyeblikk. Det går jo an å utfordre seg selv litt uten å dra til den andre siden av kloden. Og det er fullt mulig å oppleve følelsen av …

Tørketiden avsluttet i villmarka rundt hjørnet

En presenning, fire par truger, noen liggeunderlag, litt enkel mat, en liten tursag og en sportsøks. Et vann ikke langt fra der vi bor. Kulda slapp endelig taket i helgen, og tiden var overmoden for å dra på trugetur i nærskogen. Jeg skulle gjerne fortalt deg om hvordan vi satte bortimot Norgesrekord i sen avgang, om hvordan vi luntet avgårde på truger over furumoer og mellom gamle graner med hodelykter i mørket. Jeg burde fortalt deg om hvordan vi fant en fin liten plass inne i skogen, et steinkast fra vannet, om hvordan vi gravde oss gjennom snøen og ned til bakken, spente ut presenningen og hentet ved, om hvordan bålet fikk natta til å trekke seg tilbake mellom trestammene. Jeg burde gitt deg den gode følelsen av å ligge i soveposen, mens det knitret og spraket fra grankubbene i morgenbålet. Jeg kunne fortalt deg om hvordan vi gjorde et optimistisk forsøk på pilking denne grå januarsøndagen, med snøvær og lite bitevillig fisk, eller om hvordan vi var enige om at dette var en av …

22 leveregler for et godt (frilufts)liv – Vill gledes manifest

Hva er et godt liv? Hva er et godt friluftsliv? Nylig stakk vi fingeren i jorda alle fire, snudde speilene mot hverandre og gikk i oss selv. Ideer og betraktninger ble luftet. Vi grep noen av tankene og satte dem på et ark. Slik ble Vill gledes manifest for et godt friluftsliv født. Joda, man kan se på det som en samling gamle og nye floskler, et overfødighetshorn av banale likegyldigheter. Eller vi kan ta ett skritt eller to tilbake og forsøke å se bak ordene. Ja, går vi langt nok unna ser vi kanskje våre egne liv litt utefra. Det er det kanskje ikke så dumt å gjøre en gang i blant. Det er fort gjort å speile seg i overflodssamfunnet og tro at man må gjøre og ha alt på en gang for å bli lykkelig. Manifestet kan inntas i sin helhet, eller i avmålte doser. Del gjerne.

Farvel til posesuppene

Etter å ha lest blogginnlegget om en høstferie preget av jobbing og lite utetid kunne en kanskje få den tanke at høstferiens høydepunkt var en enkelt upretensiøs liten sykkeltur en stille ettermiddag midt i høstferien, og at vi resten av ferien henslepte oss til en stillesittende tilværelse innenfor husets fire vegger. Men helt så ille var det ikke. Vi fikk oss nemlig en tur til. En tur som lett kan karakteriseres som upretensiøs, den også, der vi gikk et par knappe kilometer innover i skogen hjemmefra. Leiren ble satt i skumringen bare noen få hundre meter fra hus og vei, akkurat langt nok vekk til at vi forsvant inn i vår egen verden da mørket spredde seg mellom furustammene. Det var på denne turen at Sif trådte i karakter som familiens villmarkskokk. Om det var fordi hun var lei av frysetørret mat, couscous, ris, pølser, havregryn eller annen lite oppfinnsom turmat vet jeg ikke. Det jeg vet er at hun brukte det meste av ettermiddagen hjemme på å steke kjøttdeig, karamellisere løk, rive ost, skjære …

Luftmadrass på Pecha Kucha kveld i Oslo

Egentlig var jeg bare litt nysgjerrig og klar for å utvide min horisont. Og når man da snubler over en spennende, tynn, blå strek på et kart en sen nattetime og man er venn med Håkon, som alltid er klar for tur, da er veien kort til å iføre seg våtdrakt, blåse opp luftmadrassen og dra på oppdagelse ned en leirete vannvei fra Holmestrand til Tønsberg. Der kunne historien stoppet. I stedet fortsetter den. Onsdag 29. august går Pecha Kucha Night vol. 23 av stabelen på DogA i Oslo. I et Pecha Kucha arrengement har hver foredragsholder 20 lysbilder, som hver især vises i 20 sekunder. Altså varer hvert foredrag i nøyaktig 6 minutter og 40 sekunder. Det blir det forhåpentligvis gode, konsise, varierte og inspirerende foredrag ut av. Midt i gruppen av spennende foredrag har jeg blitt forespurt om å fortelle om turen vår. Så nå går jeg og gru-gleder meg og håper at jeg kan bringe litt mer dybde til en reise ned en vannvei på luftmadrass. Billetter koster 80,- og selges i …

En tynn blå strek

Etter at luftmadrassturen vår ned gjennom en grumsete vannvei fra Holmestrand til Tønsberg har endt opp som reportasje i nyeste nummer av Fjell og vidde er det kanskje på tide å børste støvet av filmen fra turen. Etter litt lirking, kutting, massering og destillering er den nå ett minutt kortere og framstår i en litt strammere utgave: Noen ganger ser en tur bedre ut på tegnebrettet enn i virkeligheten. Denne filmen handler om en slik tur. En sen kveld finner jeg en blå strek på kartet. Den starter et par kilometer vest for Holmestrand, går så sørover i en trang, grønn kile, før den til slutt ender i Tønsbergfjorden. Håkon og jeg bestemmer oss for å utforske vassdraget. På luftmadrass. Bli med inn i Vestfolds jungel – til en grumsete liten vannvei, der beveren er konge og vi helt åpenbart på feil plass.

Ekspedisjon i barnehøyde

Det skal ikke mye til for å få seg gode friluftsopplevelser – det ligger mange spennende eventyr og venter, bare man bruker fantasien. På kartet fant vi en tynn blå strek. Alt for liten til kano eller kajakk, men perfekt til luftmadrass. Med reportasjen fra luftmadrassturen vår på trykk i nyeste nummer av Friluftsliv er det på tide å relansere filmen fra turen – nå i nyredigert utgave og med kommentarer.