Alle innlegg postet under: Rotekassa

Her finner du litt av hvert.

Forbudt glede på to hjul

– Hæ, kan man ikke sykle her? Jeg kikker vanntro på kartet og vernebestemmelsene som lyser mot meg på skjermen: «Utenom eksisterende skogsbilveger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt». Den samme setningen. Igjen. For det er ikke første gang jeg møter på den og kommer i sterk konflikt med meg selv. Jeg er utdannet biolog og burde klappe i hendene hver gang jeg dumper over et naturreservat, en nasjonalpark eller et landskapsvernområde. Jeg gjør for det meste det. Vi trenger virkelig å ta vare på de stumpene av gammelskog vi har eller sørge for at Europas siste villreinstamme ikke forsvinner. Presset sjøfugl trenger ro i yngletida.  Sårbare planters siste levesteder må sikres. Det er like mange gode eksempler som det er beskyttede områder, og enda fler, for norsk natur er under hardt press. Derfor føles det litt som om jeg ikke burde skrive dette. Litt egoistisk. – Okay, greit nok, det er sikkert en god grunn til at det ikke er lov å sykle i dette naturreservatet, tenker jeg og leter …

Drømmen om Tasmania

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Altså, jeg vet når det begynte: For 23 år siden, da jeg møtte Becky i Danmark. Halvt britisk, halvt australsk. Nærmere bestemt tasmansk. Jeg har ikke tall på alle gangene vi sammen har drømt om å reise tilbake til hennes barndoms eventyrøy, men det har alltid blitt utsatt. Inntil desember i fjor. Da gjorde vi alvor av det. I fire uker. – Fire uker er lenge, sa folk. Skal dere også til fastlands-Australia? – Nei, sa vi. Tasmania holder lenge. Og det gjorde det. En måned kjentes bare som en liten smakebit. Og likevel så grenseløst overveldende. Så derfor blir det foreløpig bare dette. En liten smakebit. Tasmania er: Skumle dyr …   … og søte dyr.   Tasmania er kalde netter i fjellene …   … og varme dager i lavlandet.   Tasmania er langbeinte skapninger …   … og kortbeinte skapninger.   Tasmania er noen ganger litt vel mye vann …   … og noen ganger helt ok med vann.   Tasmania er frodige regnskoger …   … …

Telt, tarp eller bivuak på sykkeltur med lett oppakning?

Jeg har ikke noe religiøst forhold til noen av delene, enten det er telt, tarp, eller bivuak (på godt norsk rett og slett soveposeovertrekk). De har alle sine fordeler og ulemper. Og det har vært lett å velge det ene framfor det andre til ulike turer. Inntil nå. For på overnattingstur med terrengsykkel blir vekt, og ikke minst volum, helt avgjørende. Det er rett og slett grenser for hva det er praktisk mulig å ha med seg på sykkelen dersom den skal kunne håndtere terreng. Minst og lettest blir plutselig mye viktigere enn før, der et kilo fra eller til ikke var så avgjørende på fottur, skitur, i kano eller packraft. Samtidig stiller ulike årstider og vind og vær fortsatt sine krav. I tabellen under har jeg listet opp noen punkter til sammenlikning. Jeg må straks ile til og innrømme at min erfaring med tarp begrenser seg til svære presenninger fra byggevarekjeder. De er velegnet til båltur, men ikke til sykkeltur med lett oppakning, også kalt bikepacking, om vi skal være litt internasjonale (om du har …

En pyses bekjennelser

Jeg kan fortsatt se det for meg: Håkon og Bjørn Inge skrensende elegante ned den ene hårnålsvingen etter den andre ned gjennom Dammyrdalen mens latteren deres gir gjenlyd i skogen. Selv synes jeg at jeg sykler farlig tett til grensa der bak, men må likevel se dem gli fra meg i skumringen på terrengsykkelturen vår fra Kongsberg til Oslo. Kanskje det skyldes morfaren min. Ja, han har i og for seg ikke gjort noe annet i denne henseende enn å være lam. Det var han til gjengjeld til gangs. Det startet med litt lett murring i hender og føtter, kopper som falt ut av hånden, bilturer som ble vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre. Helt til man skjønte at noe var alvorlig galt. Nervene i nakken var sammenklemt som følge av avleiringer der det ikke burde være avleiringer. Det ble operasjon. Han skjønte det antakelig med én gang. At det ikke hadde gått bra. Fra han våknet den dagen etter operasjonen var han helt og holdent avhengig av andre. Tjuefiresju. Lam fra halsen og ned. Jeg …

Vindsekken – mer enn en uværsvenn

  Mange vil sikkert synes det er fornuftig å ta med en vindsekk som ekstra trygghet på vinterfjellet. Men i skogen? Vindsekken, eller nødbivuakken om du vil, er en av de turgjenstandene som vi kanskje aldri får brukt til det den kanskje egentlig er tiltenkt. Og bra er vel egentlig det. Men den trenger ikke å bli liggende ubrukt i sekken i påvente av vinterstormer av den grunn. Vi har hatt glede av vindsekken året rundt. Ja, det er nesten litt komisk å innrømme det, men den ble med på en kryssing av Hardangervidda sommerstid en gang. Jeg skynder meg å understreke at det var for mange år siden. Rent faktisk føltes det til tider ikke særlig sommerlig ut på akkurat den turen, og vi hadde flere ganger gleden av å stikke kroppene i sekken ved rast for å holde på varmen. En vindsekk virker nærmest som en dampsperrepose, så det kan fort bli ganske lunt inne i den. Det kan det være fint å utnytte om man har med kropper som lett blir nedkjølt, …

Blogger og nettsteder om barn og friluftsliv

Det har de siste årene kommet stadig flere fine blogger om barn og friluftsliv. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har oversikt over dem alle. De fleste bloggene og nettstedene jeg har tatt med her har hovedvekten på friluftsliv i innleggene. Og er forholdsvis aktive. Kanskje du kjenner til en blogg, ja, eller kanskje til og med har en egen blogg, som du synes burde vært på lista? Da hadde det vært topp om du ga meg beskjed på epost eller i kommentarfeltet under.   Allemann ut Allemannut har vært på nett i flere år: «Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til å få en sterkere kjærlighet til naturen, uterommet og stillheten.» Her blir du tatt med i vill Sørlandsnatur i en blogg der naturopplevelsene står i sentrum.   André Jenssen På den flotte bloggen til André Jenssen er det friluftsliv, kosthold, mindfullness og fysisk aktivitet som er stikkordene. Innleggene spenner fra vintertur i telt med tolvåringen til den upretensiøse dagsturen.   …

12 tips til å lage film om friluftsliv

I 2011 fikk jeg endelig begynt med noe jeg hadde drømt om lenge: Å lage film. Turfilm. Det ble blant annet til en film om luftmadrasspadling med familien tre dager ned en lokal elv og enda en film om luftmadrasspadling, denne gang langs en skitten elv i Vestfold med Håkon (han har faktisk blitt med på tur etter dette). Det ble også til en packrafttur som skulle gått fra Drammen til Drøbak, men endte opp i Holmestrand på grunn av sykdom. Og en film fra padling i magiske Gautefall, en film som endte opp som vinner av amatørfilmkonkurransen på Fjellfilmfestivalen i 2012. Det har vært litt stille på filmfronten her en stund mens andre oppgaver og prosjekter har lagt beslag på tiden. Med nye prosjekter på gang er det på høy tid å ta opp tråden igjen. Men hva er det egentlig jeg skal huske på når jeg skal lage film? Og hva burde jeg gjort annerledes med de filmene jeg allerede har laget? Her er mine husketips til å lage turfilm. De er ikke …