Barn og friluftsliv, Ting å gjøre
Kommentarer 1

– Pappa, kan vi ikke dra på tur snart?

SYKKELTUR. Det skal ikke mye til for å få en fin tur. En liten matpakke, litt varm kakao, et par sykler og en lang bakke med utsikt.

SYKKELTUR. Det skal ikke mye til for å få en fin tur. En liten matpakke, litt varm kakao, et par sykler og en lang bakke med utsikt.

Hun har kikket på meg en stund, der jeg sitter strandet foran datamaskinen.

– Pappa, kan vi ikke dra på tur snart? Hun ser opp på meg med et par øyne det er vanskelig å komme vekk fra. Det nytter ikke å si at vi har vært mye sammen i sommerferien, det nytter ikke å snakke om alle fedrene som er ute og reiser utenlands og at vi tross alt er sammen hver dag. Det nytter ikke å si at senere i høstferien, senere, når pappa bare har skrevet ferdig et par tekster til, da skal vi på tur. Det er ikke hennes feil at jeg har mye på bordet for tiden.

Værmeldingen spår regn utpå ettermiddagen. Vi drar på sykkeltur. Nå.

Hjulene triller ned bakkene, ruller gjennom byen. Så tar vi fatt på motbakkene. Lette, monotone tråkk, akkurat nok til at vi kommer oss oppover, mens vi veksler et og annet ord. Hun smiler.

Vi stopper opp og studerer et par bunnløse gruvesjakter. Så krysser grusveien alpinbakkene og vi raster med utsikt utover byen. Den ligger foran oss nærmest som et flybilde. Vi finner fram til kjente bygninger og steder, spiser matpakke, drikker te og kakao, tuller og ler. Det er mestringsglede i hvert eneste av hennes tråkk de siste meterne opp den seige bakken hjem. Men aller mest er det gleden over å gjort noe sammen.

Takk for at du tok meg med.

1 kommentar

  1. Pingback: Farvel til posesuppene | villglede.no

Legg gjerne igjen en kommentar