Prosjekt Helgeekspedisjon, Villmarka rundt hjørnet
Kommentarer 6

Prosjekt Helgeekspedisjon

Miniekspedisjon på luftmadrass ned en gjørmete liten vannvei mellom Tønsberg og Holmestrand, der vi forsvant ned i en bortgjemt villmark bare de færreste ser.

Miniekspedisjon på luftmadrass ned en gjørmete liten vannvei mellom Tønsberg og Holmestrand, der vi forsvant ned i en bortgjemt villmark bare de færreste ser.

Norge på langs. Norge på tvers. Opp Mount Everest. Ned Mount Everest. Verdens lengste tur på longboard. Sykling under ørkensola. Ski over Antarktis. Det skorter ikke på imponerende turprosjekter. De dumper ned i fanget på oss i lind strøm: når vi sitter på jobben og egentlig skulle gjort noe annet enn å drømme oss bort, i en sen nattetime foran PC’en, der skjønnhetssøvnen, i hvert fall for min del, antakelig burde hatt første prioritet. Eller fra bøker, blader og filmer vi overøses med fra alle kanter. Fulle av misunnelse hører vi om folk som tar seg fri fra jobb og forpliktelser og dyrker sin lidenskap innenfor friluftsliv og kanskje til og med drar på langtur (det burde vært en lov mot slikt). Og selv om sola skinner er det gråvær, hverdagen knuger over oss, tidsklemma klemmer, og vi klarer knapt å puste og …

… stopp et øyeblikk. Det går jo an å utfordre seg selv litt uten å dra til den andre siden av kloden. Og det er fullt mulig å oppleve følelsen av eventyr uten å nødvendigvis være vekk i en evighet. I 2008 hadde vi et familieprosjekt vi kalte Villmarka rundt hjørnet. Her tok vi en “tiendedel Monsen” og laget vår egen kortreiste variant av Lars Monsens prosjekt 365 Nordkalotten, der han reiste rundt på ulike turer i ett år på nettopp Nordkalotten. Vi lot Nordkalotten være og valgte i stedet å dra på overnattingstur i nærområdene i og rundt byen vår. Det ble til atten fine turer, et slags selvstudium i villmarka rundt hjørnet, der vi for alvor fikk bekreftet at barna er mestre i å finne magien på tur i nærområdene og ikke nødvendigvis trenger å reise land og rike rundt for å finne de gode turopplevelsene.

Med hva med oss voksne? Glemmer vi mulighetene vi har rett rundt hjørnet? De fleste av oss har uante muligheter i nærheten. Går det for eksempel an å finne villmarkseventyret i Vestfolds flate jordbruksland? Ja. Hvis man leter litt. For et par år siden dro Håkon og jeg på mikroekspedisjon ned en gjørmete liten vannvei mellom Tønsberg og Holmestrand, der vi forsvant ned i en bortgjemt villmark bare de færreste ser. Bare to dager, men likevel mer enn nok tid til å få en uforglemmelig opplevelse.

Alastair Humphreys hadde slike korte turer som tema i hele år 2011 og ble National Geographic Adventurer of the Year for sitt prosjekt med såkalte microadventures, kanskje best oversatt som mikroeventyr, mikroekspedisjon eller mikrotur, om du vil. Det handler i bunn å grunn om å se skogen for bare trær og utnytte mulighetene for å dra på tur i nærområdene og i de smutthullene av tid kalenderen gir oss.

For mange ligger helgen der og lokker med to–tre blanke dager. I hvert fall en gang i blant. Men hva kan man egentlig få til på en helg? Og hvor langt trenger man å dra for å føle at man er på eventyr? Eller rettere, hvor kort? For all del, ofte er det mer enn bra nok bare å komme seg ut. Men det gjør ikke noe om turen også får et snev av eventyr en gang i blant. En duft av ekspedisjon.

Nå er det overhengende fare for at surmagede kverulanter vil innvende at en tur må ha en lenger varighet enn en helg for å kalles en ekspedisjon. Og kanskje de har rett. Det bryr vi oss fint lite om. Ved å kalle det ekspedisjon ligger det en forventning om at dette er noe litt mer enn en vanlig helgetur. Vi skal sitte igjen med en følelse av å gjort noe ut over det vi definerer som normalen, om det så er fordi vi har flyttet noen grenser, hatt det hysterisk morsomt eller rett og slett opplevd noe nytt og magisk. Og med boka Vill glede ute i butikkene er det akkurat det som nå skal utforskes i Prosjekt Helgeekspedisjon. Det er vel neppe noen overraskelse at jeg gleder meg som et barn før julekvelden til alle turene som venter.

Det er hyggelig om du slår følge.

6 Kommentarer

  1. Jeg er utrolig imponert av den evnen du og din familie har til å se det store i det små, og hvordan enhver tur (tilsynelatende) blir til en fest!

    Selv har vi som mål at vi SKAL på tur hver søndag. Det er utrolig hvor lite som skal til for at de små finner glede i å være ute. Så langt har vi hver gang vi er et nytt sted fått høre at «hit vil jeg neste gang også». Vi bruker gjerne kjentmannsmerket til Skiforeningen som mål for turene. Da blir det gjerne nye områder hver gang, og hver tur en liten ekspedisjon.

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Takk skal du ha, Ole. Vi har nok vår del av ting som har gått skeis på tur 😀
      Kjenner meg igjen i at barna sier «hit vil jeg igjen».

  2. Utrolig bra og inspirerende 🙂 Her i gården har vi starta med noe vi kaller «Hverdagseventyr». Vi er jo ute på tur flere ganger i uka, men en dag skal vies til et lite eller stort eventyr i nærheten. Så langt har det skapt stor glede og litt ekstra kreativitet.

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Takk skal du ha, Mari!

      Hverdagseventyr høres spennende ut, hører gjerne mer om det 😀

Legg gjerne igjen en kommentar