Friluftsliv, Mikroeventyr
Kommentarer 2

Det ligger en mann i hagen

Jeg tar førtiårskrisa med ut i hagen og overnatter under stjernene.

Jeg tar førtiårskrisa med ut i hagen og overnatter under stjernene.

«Halvveis til åtti», var det en som sa.

«Fyrre, fed og færdig», sier de i Danmark.

«Tretti-ti», sa jeg.

Førtiårskrise. Midtlivskrise.

Det var i det hele tatt mat for lange stunder med refleksjon og metaperspektiv på egen livssituasjon nå som jeg fylte rundt for fjerde gang. Spørsmålet var bare når. Og hvor.

Ikke at det var så mange valgmuligheter: En lang, begivenhetsrik og fin dag med familie, jobb og foredrag fylte til slutt hele merkedagen. Planen om å dra til skogs og legge meg ved et lite bål etter at familien hadde gått til sengs måtte til slutt skrinlegges etterhvert som tiden gikk.

Så da ble det hagen.

Jeg listet meg stille ut kjøkkendøra og inn i den mørke rekkehushagen, rullet ut liggeunderlagene på den vesle plenen. La soveposen oppå. Himmelhvelvingen funklet av stjerner. En svak, varm lysstripe fra nabohuset lyste opp skogbrynet, og det dampet av pusten min da jeg smøg meg inn i den myke soveposen og la en tøybylt under hodet.

Det var klart for å tenke store tanker.

Jeg ville forsøke å mane fram Per Fugellis stemme og lytte til vakre tanker om flokken, fellesskap og frihet, om at nok er godt nok. Jeg var klar til å dykke inn i Dag Olav Hessens univers og finne forklaring på vår evige trang som urbane bymennesker til å venne tilbake til naturen. Jeg ville stake ut en retning ved å fylle mitt hode med tanker om Arne Næss og dypøkologien.

Jeg sovnet.

2 Kommentarer

Legg gjerne igjen en kommentar