Barn og friluftsliv, Rotekassa
Kommentarer 2

Desember. Kontroll. Ikke

Desembereventyr akkurat der gatebelysningen slipper taket og en trekvart full måne tar over.

Desembereventyr akkurat der gatebelysningen slipper taket og en trekvart full måne tar over.

Det er desember. Det er juleavslutninger. Det er bekmørke morgener på vei til jobben. Det er bekmørke ettermiddager på vei hjem fra jobben. Det er alt du ikke har rukket å gjøre i huset som du må se å bli ferdig med nå. Det er alt du ikke har rukket å gjøre på jobben som du må se å bli ferdig med nå.

Det er å ta stilling til om det skal stå strømper med striper eller strømper uten striper på barnas ønskelister. Det er å ha dårlig samvittighet over ikke å ha kjøpt pakke til pakkekalenderen til kona. Det er å ha enda dårligere samvittighet over ikke å ha kjøpt gaver til barnas pakkekalender, men det kan jeg ikke skrive her, for det kan jo hende at min bedre halvdel leser dette. Det er julebord, julekort, julekaker og julegaver. Det er julebesøkskabalen som aldri går opp. Det er for mye. For noen i hvert fall. Så mye for mye at noen skriver «drit og dra» på sjokoladekakene de skal gi med seg barna til juleavslutningen og legger ut meldinger om «Passiv-aggressivt sammenbrudd etter høstens 8. dugnadskake» på Facebook, leser vi i avisa.

Men vi er ikke der. Vi har kontroll. Også i kveld. Vi har fått hyggelig besøk langveisfra, besøk som har gledet seg lenge til båltur i skogen med oss. Selvsagt kan vi ta en båltur i skogen. Riktignok skal kona ha kveldsvakt, men med tante og barna og meg blir vi da tilsammen fire som er klare til å dra på tur. Inntil det tikker inn en bursdagsinvitasjon til yngstejenta. Akkurat når vi har planlagt båltur. Men vi kan ha det hyggelig likevel, vi, tenker jeg, og regner raskt på fingrene: Joda, det skal gå, jeg kan akkurat nå å følge henne til bursdagen, sykle hjem, tusle inn i skogen, tenne bål, grille pølser, spise marshmallows og drikke kakao, før jeg hopper på sykkelen og suser ned for å hente henne klokka sju. Jeg har kontroll.

Vi går innover på snøen i skogen, innover til lysskjæret fra gatelyktene slipper taket og lyset fra en trekvart full måne tar over. Det holder. Det er mer enn bra nok. Det er faktisk ganske eventyrlig. Vi får raskt fyr på bålet, griller pølser, drikker kakao og har akkurat satt den første marshmallowsen på grillspydet da yngstejenta ringer:

– Pappa, kan du hente meg?

– Joda, klart jeg kan det, men klokka er jo ikke halv sju en gang?

– Bursdagen sluttet klokka seks, pappa.

2 Kommentarer

Legg gjerne igjen en kommentar