Friluftsliv, Rotekassa
Kommentarer 4

(Tur)året 2013

De siste årene har vi hatt en jevn spredning av turer over hele året. Det er fristende å skrive «så også i 2013». Men slik gikk det ikke. Det var ikke nødvendigvis noen ulempe.

I hvert fall ikke mens vi var på tur. For vi fikk over seks uker i telt eller under åpen himmel i år. Det meste fordelte seg på de to langturene vi hadde Norge på tvers i år, men mer om det senere.

På årets første overnattingstur i slutten av januar tok vi nemlig fram kjepphesten og dro på trugetur i villmarka rundt hjørnet. Under mørke granheng et steinkast unna et tjern fant vi vintermagien ved en enkel gapahuk mens bålet lyste opp skogen rundt. I februar tok Siri og jeg trugene fatt igjen hjemmefra, tuslet inn i vinterskogen og sov under åpen himmel. Det blir ikke enklere. Og det skal vanskelig gjøres å få mer turglede ut av så lite forberedelser (Denne turen fant aldri veien til bloggen, men kanskje den dukker opp en tur i 2014?).

BÅLKOS. Kokeapparatet vinner på fart, bålet vinner på hyggefaktor.

BÅLKOS. Kokeapparatet vinner på fart, bålet vinner på hyggefaktor.

Det var den vinteren. Og våren. Det tar tid å skrive bok, jobbe som lærer (riktignok «bare» i 80% stilling) og være en ganske gjennomsnittlig borger. Joda, det ble fine, korte dagsturer, men det var først i juni vi for alvor kom på tur igjen. Eldstejenta ville at vi skulle prøve oss på Marka 24. Så det gjorde vi. Etter 50 km på 24 timer i Oslos vakre bakhage fant vi ut at det ligger en slags sjarm i å gå langt også.

MARKA24 2013. Litt for mye fotografering ga litt for lite tid mot slutten.

MARKA24 2013. Litt for mye fotografering ga litt for lite tid mot slutten.

Om vi hadde måttet vente lenge på å dra på tur i løpet av våren, så var godt og vel to uker på terrengsykkel Norge på tvers fra Trysil til Årdal til de grader verdt å vente på.

På kjerrevei i Trysil.

På kjerrevei i Trysil.

Noen dager etter hjemkomsten stod vi med føttene i saltvann innerst i Eidfjord, klare til å dra Norge på tvers vannveien i packraft. Den nesten tre og en halv uker lange turen kan kort oppsummeres som den beste turen vi noensinne har vært på, og vi fikk svaret på en del av de tingene vi spurte oss om i forkant.

Sildabudalen. Snart vann nok til packraftene.

Sildabudalen. Snart vann nok til packraftene.

Og det var det. I løpet av høsten skulle det av mange ulike årsaker vise seg å bli vanskelig å finne tid og energi til det som gir oss så mye energi. Og glede. Nemlig å dra på tur (joda, det ble til en rekke fine bålturer, men vi drømte om mer enn det). I tillegg var jeg i gang med forberedelse av nye prosjekter, kanskje med et snev av «hva–skal–du–gjøre–nå–som–boka–du–har–jobbet–med–i–årevis–er–ferdig»-blues og muligvis med et hint av «du–tjener–jo–mindre–på–dette–enn–å–jobbe–som–lærer»-realitetsorientering, da ting plutselig tok en uventet dreining. Ikke til det verre. Tvert i mot. Men det som fulgte tok tid. Og om du synes det kan være nok hemmelighetskremmeri, så kan jeg love at det ganske snart skal løftes på sløret. Æresord. Helt sikkert.

Godt nytt (tur)år!

4 Kommentarer

  1. Vi venter i spenning på hva som kommer.
    Vi fikk heller ikke til så mange turer etter høstferien. Desember og dårlig vær i jula få ta skylden for en dårlig slutt på tursesongen. Bygging av bålplass i hagen var vel årets sist høydepunkt. Godt nytt tur år til dere hilsen oss i Minituren.
    http://minituren.blogspot.no

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Ja, det var en veldig fin bålplass dere har laget. Godt nytt (tur)år til dere også 🙂

  2. Gler meg til å lese meir! Det er kjekt og inspirerande å lese om turane dykkar. Det er ikkje alltid så lett å finne tid til turar når kvardagslivet krev sitt. Eg har eitt nyttårsforsett i år, og det er at eg vil ha meir utetid saman med familien. Greier vi 100 turar i løpet av 2014? Vi skriv om turane på http://www.utetid.blogspot.no.

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Takk for hyggelig tilbakemelding, Ingebjørg. Det høres ut som om dere kommer til å få mange fine turer i 2014!

Legg gjerne igjen en kommentar