Friluftsliv, Terrengsykling
Kommentarer 2

Råtten sykkeltur

Vi skjønner det så snart vi triller vekk fra parkeringsplassen. Dette kommer til å bli en råtten tur.

Eldstejenta Sif har fått låne mammas fatbike. Du vet, tjukkesykkel eller feithjuling. Nå skal vi teste ut hva de er gode for. Med minnene om vinterferiens fine skitur i nærskogen i bakhodet styrer vi de brede dekkene inn i skiløypa. Det er over to uker siden de sist ble preparert. Nå ligger de før så stramme trikkeskinnene som forvrengte avrundede togskinner med solslyng. Dype hull etter støvler mellom sporene avslører i enda større grad at vårvarmen har gjort sitt. Feite hjul eller ikke, vi synker igjennom. Men ikke hele tiden. Det er håp.

I starten er Sif mest på tvers av løypa, eller stående med føttene dypt plantet i snøen.

– Bakhjulet bare spinner, sier hun oppgitt. Men så finner hun Tråkket. En merkelig hybrid mellom rå kraft og myk kattepote. Vi smyger oss gjennom snøen. Og i dag kan vi med god samvittighet sykle midt i skisporene. Sannsynligheten for å få en stav stukket inn i forhjulet av en amper skiløper er lik null. Så vi gjør det, lurer oss bortover sporene i det lave ettermiddagslyset, sykler på stram line, balanserer på vaklevorne snøbroer. Gliser. Praktfull, råtten moro.

 

Tråkket. Rå kraft og myk kattepote.

Tråkket. Rå kraft og myk kattepote.

 

Råttenskap.

Råttenskap.

 

– Ble du våt?

– Ble du våt?

 

Sykkelbro.

Sykkelbro.

2 Kommentarer

  1. Huff ja, det er skikkelig råtne forhold i skogen om dagen. Selv prøvde jeg meg på rolig løpetur, det føltes mer som om jeg bare forsøkte å overleve og være smart nok til å finne de tryggeste omveiene så jeg slapp å plumpe nedi enda et gjørmevann opp til kneet.

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Våte tær og høye kneløft. Godt å høre skogen våkne igjen, da 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar