Barn og friluftsliv, Sykling, Terrengsykling, Turberetninger
Kommentarer 2

Vårklassiker

Vi triller ut av byen, Siris venninne, Siri og jeg, mens proffene er i gang med vårklassikeren Flandern rundt i Belgia. Sykkeltur.

Først triller vi bedagelig langs vestsiden av Lågen. Vi runder Labro en mil sør for byen. På østsiden tar vi inn på barnålstier på den store morenen langs elva. Jeg har hørt rykter om de fine stiene her i årevis. Det er her mange terrengsyklister i Kongsberg starter sesongen (om de ikke har syklet på snø hele vinteren, da). En slags vårklassiker, om du vil. Om jeg ikke tar feil har Barnas Turlag i den lokale avdelingen av Turistforeningen også vært på sykkeltur her.

Og det er sant nok, du finner ikke finere barnålstier i byen enn dette. Vi meandrerer mykt mellom grovbarkete furuer og høyreiste bjørker, slipper oss ned til elvekanten. Svinger nordover.

Det er da det skjer. Vi merker det ikke riktig i starten. En rot her og en rot der blir til røtter både her og der. Vi må av syklene og gå litt nå og da. Umerkelig går vi mer enn vi sykler. Til slutt går vi bare. Det er sleipe røtter tett i tett, det er bratt rett ned i Lågen på vår venstre side. Det er gjørmehull og små bekkefar som skjærer seg som dalfører i miniatyr på tvers gjennom stien vår. Vi krysser spinkle broer, ikke bredere enn en sko i størrelse 45. Barnas turlag på sykkeltur her? Det aner meg at vi er på bomtur. At vi har syklet for langt. Eller gått, om du vil. Vi når det punktet der vi like godt kan fortsette. Humøret kan ingen ta fra oss. Etter at bananen er spist er det i og for seg det eneste vi har igjen.

Til slutt når vi enden av stien og kan sette oss på syklene igjen. Neste søndag er det duket for sykkelløpet Paris–Roubaix. En vårdag i helvete. Vi står nok over den. Det for holde med én vårklassiker.

Humøret kan ingen ta fra oss.

Humøret kan ingen ta fra oss.

2 Kommentarer

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Ja, å bomme på stien er den sikre vei til eventyr 😀 God påske til dere også!

Legg gjerne igjen en kommentar