Friluftsliv, Mikroeventyr, Terrengsykling, Tursykling
Kommentarer 4

Mikroeventyr – topptur på sykkel

Idéen er like knakende god og sprø som det vi har ventet på lenge. Skare.

Endelig er den her. Det er jo topp, bortsett fra at tiden ikke er der. Eller, selvsagt er tiden der. Men den må brukes på andre og viktigere ting enn lek på skaren.

Og dermed ser det  ut til at det ikke går. At vi er for sent ute. At vi ikke rekker det før sola får overtaket.

Men så: Frelsende kuldegrader de siste nettene gir snøen og oss en ny sjanse. Endelig blir det vår tur. Vi er på vei. Håkon og jeg. Vi skal på topptur. På sykkel.

Det koster å være idealist. Mens Håkon cruiser opp bakkene til Nordstul på Blefjell, tråkker jeg opp alle bakkene etter en lang transportetappe gjennom Jondalen fra Kongsberg.

Det koster å være idealist. Mens Håkon cruiser opp bakkene til Nordstul på Blefjell i bil, tråkker jeg opp alle bakkene etter en lang transportetappe gjennom Jondalen fra Kongsberg.

 

Det blir seint før vi kommer oss over tregrensa og fram til foten av Store Ble ved Vasshølet. Snøen er råtten, og vi må gå hele veien.

Det blir seint før vi kommer oss over tregrensa og fram til foten av Store Ble ved Vasshølet. Snøen er råtten, og vi må gå hele veien.

 

Håkon har hoppet rett i posen for å få mest mulig søvn før toppstøtet tidlig om morgenen.

Håkon har hoppet rett i posen for å få mest mulig søvn før toppstøtet tidlig om morgenen.

 

Jeg bare måtte teste ut mitt nye Hilleberg Soulo.

Jeg bare måtte teste ut mitt nye Hilleberg Soulo.

 

Toppstøt. På dette tidspunktet ligger andelen sykling på omtrent 3 prosent. Ikke rart Håkon gliser. Men vi er for sent ute. Skaren smelter foran øynene våres.

Toppstøt. På dette tidspunktet ligger andelen sykling på omtrent 3 prosent. Ikke rart Håkon gliser da han endelig kan sykle. Men vi er for sent ute. Skaren smelter foran øynene våres.

 

Jernhester på utstilling – En Vision LTD og en Surly Pugsley. På dette tidspunktet har vi gitt opp. Det er en skam å snu, men det er idioti å fortsette. Trodde vi.

Jernhester på utstilling – En Vision LTD og en Surly Pugsley. På dette tidspunktet har vi gitt opp. Det er en skam å snu, men det er idioti å fortsette. Trodde vi.

 

Selv om det ble mest gåing på vei nedover i retning Nordstul …

Selv om det blir mest gåing på vei nedover i retning Nordstul …

 

… fikk vi likevel økt andelen sykling helt opp til minst 5 prosent. O glede.

… får vi likevel økt andelen sykling helt opp til minst 5 prosent. O glede.

 

Vi beslutter oss får å overnatte rett ved Nordstul og hente oss inn igjen etter nederlaget. Håkon trøster seg ved blået mens jeg furter i teltet. Eller, egentlig har vi det veldig hyggelig.

Vi beslutter oss får å overnatte rett ved Nordstul og hente oss inn igjen etter nederlaget. Håkon trøster seg ved bålet mens jeg furter i teltet. Eller, egentlig har vi det veldig hyggelig. Det er bra bare det å være på tur.

 

Neste morgen er det eventyrlig god skare når vi langt om lenge kryper ut av soveposen. Hadde vi bare gjennomført toppstøtet, kunne vi cruiset ned Bletoppen i dag …

Neste morgen er det eventyrlig god skare da vi langt om lenge kryper ut av soveposene. Hadde vi bare gjennomført toppstøtet, kunne vi cruiset ned Bletoppen i dag …

 

Og der kunne dette lille blogginnlegget sluttet, hvis det da ikke var for at kulda kommer tilbake igjen uka etter. Om det skyldes dårlig hukommelse eller bare korttenkt naivitet, vet jeg ikke, men jeg klarer ikke la være å gi toppturen en sjanse til. Tanken på å måtte vente ett år til kan jo også være en forklaring.

Uka etter er det på ny meldt kuldegrader på natta. Jeg bare må prøve enda en gang og starter fra Kongsberg tidlig om morgenen. Håkon har dessverre ikke anledning til å være med denne gangen.

Uka etter er det på ny meldt kuldegrader på natta. Jeg bare må prøve enda en gang og starter fra Kongsberg tidlig om morgenen. Håkon har dessverre ikke anledning til å være med denne gangen.

 

Mør i armer og bein krabber jeg meg innover Krøkla på Blefjell på sviktende skareføre etter å ha klatret opp alpinbakken på Fagerfjell.

Mør i armer og bein krabber jeg meg innover Krøkla på Blefjell på sviktende skareføre etter å ha klatret opp alpinbakken på Fagerfjell. Jeg skal være ærlig – det blir mest gåing oppover Store Ble på vei mot Bletoppen. Snøen vil ikke være med og leke nå heller.

 

Mange timer og skritt senere kan jeg endelig sette opp teltet på Bletoppen med utsikt til fjell for en kort natts søvn.

Mange timer og skritt senere kan jeg endelig sette opp teltet på Bletoppen for en kort natts søvn med håp om kuldegrader i løpet av natta. Gaustadtoppen ruver i bakgrunnen.

 

Så, neste morgen, er det skare. Og i stedet for 5 prosent sykling og 95 prosent gåing, er det motsatt i dag.

Så, tidlig neste morgen, er det endelig skikkelig skare. Og i stedet for 5 prosent sykling og 95 prosent gåing, er det motsatt i dag. Jeg smiler helt hjem til Kongsberg.

4 Kommentarer

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Herlig! Takk for hyggelig kommentar 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar