Barn og friluftsliv, Friluftsliv, Norge på tvers
Skriv en kommentar

Knott

Vi er i gang med andre uka på vei Norge på tvers fra Porsgrunnfjorden til Lysefjorden. En pappa og to døtre. Det er lange dager. Varme dager. Våte dager. Men det er ikke ensomme dager. For knotten er der hele tiden. Særlig når vi stopper opp. Og aldri mer nærværende enn i det øyeblikket du ønsker å bare være.

Litt knott må man tåle om man er glad i friluftsliv. Likevel må vi innrømme at vi synes det er litt mye i år. Så ille er det at NRK i beste agurktid lager en reportasje om camping- og hytteturister i Treungen og omegn, turister som får ferien ødelagt av å ikke kunne være ute, og avbryter ferien sin og reiser hjem. Vi er med andre ord midt i smørøyet, et sted i heiene mellom Treungen og Kilegrend.

Det har vært en lang dag. En fin dag. Teltet kommer opp på en smal odde i et lite vann i den begynnende skumringen, og vi gjør klar til å søke tilflukt som alle de andre dagene. Det er da det skjer: En lett vind smyger seg over tretoppene på den andre siden av vannet, lager små bølger på vannspeilet og kjøler huden forsiktig i det den passerer. På veien tar den med seg knotten. Vi blir stående en stund ute på odden i sommerkvelden og bare er.

Legg gjerne igjen en kommentar