Barn og friluftsliv, Mikroeventyr, Villmarka rundt hjørnet
Kommentarer 2

Solsnu

– Jeg vil på tur! Sier hun.

– Ja, la oss dra på tur, sier jeg.

– Lover du?

– Ja, jeg lover.

Og jeg gjør virkelig det. Noen løfter må man bare holde. Også selv om det nok ikke er mindre å gjøre nå i desember enn alle de andre foregående månedene i høst, da det ikke ble til noen tur.

– Ryggsekken din er jo større enn da vi gikk Norge på tvers i fjor, gliser hun da jeg tar på sekken.

– Litt kos må man vel unne seg, smiler jeg. Det er tross alt solsnu. Eller vintersolverv, om du vil. Da gjør det heller ikke så mye at vi er litt seint ute. Vi har årets lengste natt foran oss.

Jeg prøvde å få tak i et par parafinlykter før vi dro, tenkte at det kunne være litt koselig, men måtte gå forgjeves. Det nærmeste jeg kom i den lille byen vår var en lykt fra Clas Ohlson. Den liknet riktignok på en parafinlykt, ja, jeg hadde glatt trodd at den rent faktisk var en parafinlykt, hadde det ikke vært for at den gikk på batteri og lyste ved hjelp av LED-pærer.

– LED-pærer? Pøh!

Det ble nisselykter til 49 kroner stykk i stedet.

– Skal vi tenne hodelykta? Jeg ser spørrende på henne.

– Nei! Vi går uten! Bare med nisselykta!

Bare så det er sagt: Det ligger utrolig mye naturromantikk i et stearinlys. Særlig når det er inni en nisselykt til 49 kroner. Det skjønner vi med en gang vi slår inn på den vesle stien bak huset og ser furustammene tre fram fra nattemørket i det svake, flakkende rødskjæret fra lykta. Vi tumler innover i mørket på den svarte stien, famler oss inn på et tråkk, krabber opp i høyden og legger fra oss sekkene på en liten hylle oppe i en bratt, liten åsside med utsyn mot skoghavet i nord.

Solsnu – bål i natta

Vi tenner bål, spiser oss mette på enkel mat, gjør klar til å legge oss under åpen himmel og prøver å ikke tenke på at vi må opp klokka seks neste morgen så Siri kan komme tidsnok til årets siste skoledag.

– Se, det var derfor sekken min var så stor, sier jeg og trekker en liten ukulele opp av sekken. Det ligger utrolig mye naturromantikk i en ukulele også. Selv en som ikke er helt stemt. Vi runder av vår lille feiring av solsnu med varsomme toner under den tynne grå dyna av skyer som ligger stille over skogen.

– Spill mer, pappa.

Jeg spiller mer.

2 Kommentarer

  1. Åh, hvilken papa der drar på tur med skole- og arbejdsdag ventende forude! Og med nisselygte og ukulele! Jeg elsker din solsnu-historie her i mørket. Måske nytårsfortsættet skulle være mere tur i baghaven/bagskoven? Halfdan fik et liggeunderlag til sin fødselsdag 5.december, han har ikke sovet på andet siden. Det må være på tide at skifte det lakerede stuegulv ud med noget skovbund. God jul til jer alle fire! Klem fra Maja

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Jeg må hellere være ærlig: Jeg arbejdede hjemme den næste dag 🙂

      God jul til Jer også, Maja! Knus og kram fra Mikkel

Legg gjerne igjen en kommentar