Rotekassa, Terrengsykling, Tursykling
Skriv en kommentar

Forbudt glede på to hjul

– Hæ, kan man ikke sykle her? Jeg kikker vanntro på kartet og vernebestemmelsene som lyser mot meg på skjermen: «Utenom eksisterende skogsbilveger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt». Den samme setningen. Igjen. For det er ikke første gang jeg møter på den og kommer i sterk konflikt med meg selv.

Jeg er utdannet biolog og burde klappe i hendene hver gang jeg dumper over et naturreservat, en nasjonalpark eller et landskapsvernområde. Jeg gjør for det meste det. Vi trenger virkelig å ta vare på de stumpene av gammelskog vi har eller sørge for at Europas siste villreinstamme ikke forsvinner. Presset sjøfugl trenger ro i yngletida.  Sårbare planters siste levesteder må sikres. Det er like mange gode eksempler som det er beskyttede områder, og enda fler, for norsk natur er under hardt press. Derfor føles det litt som om jeg ikke burde skrive dette. Litt egoistisk.

– Okay, greit nok, det er sikkert en god grunn til at det ikke er lov å sykle i dette naturreservatet, tenker jeg og leter videre på kartet. Og her er det nasjonalpark, der er det som regel aldri lov å sykle. Forbud i landskapsvernområde? Neivel, mumler jeg og føler meg som et utskudd som i det hele tatt kan tenke tanken å sykle der.

Lovlig sykling2

Som regel tar jeg det pent. Biologen i meg tenker at her ligger det sikkert en fornuftig faglig forklaring bak. Andre ganger stanger jeg hodet i veggen i frustrasjon når eneste mulige rute mellom to områder går gjennom en liten flik av et vernet område. Selvsagt med sykkelforbud.

I mars kom friluftsmeldingen til regjeringen. De vil gjøre det enklere å drive med friluftsliv ved å modernisere friluftsloven slik «at det ikke blir tvil om lovligheten av nye former for friluftsliv som kiting, fatbike og paragliding. Adgangen til å sykle i utmark vil også bli utvidet med denne endringen», som det står i meldingen fra statsministerens kontor. Pendelen har plutselig svingt helt over til den andre siden.

Lovlig sykling3

Umiddelbart høres det ut som en god ting. Huhei, sykle overalt! Det er bare det at forbudene mot sykling, kiting og hva vet jeg kanskje har en god grunn. At det kanskje ligger en solid faglig begrunnelse bak. Villrein. Sårbare landskaper og enkeltarter. Fugleliv. Jeg skriver kanskje, for det er overveiende sannsynlig at det i enkelte tilfeller ikke ligger en solid faglig begrunnelse bak.

Kanskje dette er starten på slutten for sykkelforbud langs etablerte stier i områder der det egentlig ikke er noen god grunn til å forby sykling. Om ikke annet, så kanskje langs utvalgte, avmerkede stier? I mellomtiden får jeg finne andre områder å sykle i, og vil oppfordre andre syklister til å gjøre det samme. Dels fordi forbudene forhåpentlig er faglig begrunnet de aller fleste steder, og dels fordi vi syklister har et kollektivt ansvar for å framstå som, ja, ansvarlige. Da kan vi kanskje en gang om ikke alt for lenge trille en tur på sti i noen av de områdene som i dag har sykkelforbud. Det er sikkert godt for folkehelsa. Og bruttonasjonalproduktet.

Legg gjerne igjen en kommentar