Barn og friluftsliv, Rotekassa, Turberetninger, Villmarka rundt hjørnet
Kommentarer 11

Lykke under vintermånen

LYKKE UNDER VINTERMÅNEN. Vi ligger og leser i teltet, mens fullmånen legger det hvite lyset sitt over skogen.

LYKKE UNDER VINTERMÅNEN. Vi ligger og leser i teltet, mens fullmånen legger det hvite lyset sitt over skogen.

Et utstillingsvindu. Jeg viser deg akkurat det jeg vil. Her, på bloggen, jeg kan male opp en illusjon om et liv fritt for bekymringer, der familieliv, arbeid og fritid forener seg i et plettfritt, fjærlett hele, øverst i bloggosfæren. Jeg kan la være å vise deg dager nedtynget av arbeid, høstmørket, den vemmelige følelsen når tiden renner ut mellom fingrene. Hvordan man prøver å være effektiv, strekke til. Man griper ut etter den gjennomsiktige tiden. Nattemørket har ikke gitt plass til dagen når man sykler på den våte asfalten til arbeidet om morgenen, og før man har kommet seg hjem, har natten allerede stjålet himmelen. Og søvnen, som var din venn, mens bladene slapp taket i bjørketrærne og lot seg falle, den forlater deg nå.

Så, en kveld, et kikk ut av vinduet: Himmelen er ugjennomtrengelig svart, lyktestolpene sender sitt gylne lys ut over gaten, ett forsiktig dryss av hvitt danser inn i lyskjeglen. Og denne helgen har man egentlig ikke tid, men det nytter ikke å tenke over det nå, støvlene synker ned i snøen, sekken ligger tungt over ryggen og i hånden holder man et barn. Vi forlater den lille villaveien og går inn i natten. Ranke furustammer glir fram fra det svarte og inn i lyset fra hodelyktene. Når skyene et øyeblikk åpner seg, dukker månen opp, oransje, halvveis dekket av jordskyggen: måneformørkelse.

Vi skritter over bekken, dekket av snø, opp den lille bakken, krysser Gamleveien. Jeg tar korte skritt, Siri går i mine fotspor. Og mens vi tråkker snøen flat, setter opp teltet, drikker solbærtoddy og spiser lefser, slipper skyene til slutt helt taket i nattehimmelen og lar fullmånen legge sitt hvite lys ut over skogen. Vi står lenge ute og bare kikker. Så har vi lesestund, liggende i hver vår sovepose i vårt lille ly, pusten blir til rim på innsiden av teltduken: et øyeblikk av lykke. Vi tar varsomt vare på det.

OVERNATTING I TELT MED BARN PÅ VINTEREN. Vi varmer oss med Real turmat, mens kulden legger seg rundt det lille teltet vårt.

OVERNATTING I TELT MED BARN PÅ VINTEREN. Vi varmer oss med Real turmat, mens kulden legger seg rundt det lille teltet vårt.

11 Kommentarer

  1. Fantastisk bra skrevet! Jeg har ikke hatt med barna på utendørs overnatting vinterstid ennå, men det blir nok ikke lenge til:)
    Hadde en fantastisk tur fra fredag til lørdag under månelys og stjerner. Vinteren er magisk når den viser seg fra sin beste side!

    • Hei Martin
      Tusen takk for hyggelig kommentar! Jeg ser at du har en blogg med mye flotte fotografier som jeg må kikke nærmere på 😀
      Turhilsen Mikkel

  2. Jag håller helt med i det du skriver. Själv väntar jag bara på lite bättre väder för en övernattningstur med barnen. Regn, mörker och 2 grader varmt är lite för hardcore för barnen.

    • Ja, uten snø blir det lett en litt trist tid på året. Vi har vært bortskjemt med gode vintre to år på rad, men i år har den latt vente på seg.

  3. Pingback: Turåret 2011 – et tilbakeblikk | Villmarka rundt hjørnet

  4. Asle B.Rindsem sier

    Du er en skikkelig god skribent. Du skriver sammenfattende, lettfattelig og levende. Jeg liker dine historier veldig godt. De forteller mye i korte vendinger. Noe som passer min lesestil og oppfattelsesevne. Godt Nytt år.

    • Tusen takk for en veldig hyggelig tilbakemelding, Asle – det inspirerer til mer skriverier på bloggen. Godt nytt(tur)år 😀

  5. Pingback: Turåret 2011 – et tilbakeblikk | villglede.no

  6. Pingback: 70 sekunders turlykke – en kortfilm om vintertelting med barn | villglede.no

Legg gjerne igjen en kommentar