Alle innlegg tagget med: Bål

Om mekregauker, stjernehimler, barn og friluftsliv

Teksten under er et utdrag av forordet jeg skrev til boka Vill glede, friluftsliv med barn året rundt. Jeg tror jeg prøvde å si noe om at man ikke trenger å dra langt avgårde for å oppleve eventyret med barn. Opplevelsene ligger og venter rett foran tuppen på den vesle gummistøvelen: Jeg vet det ikke, men jeg gjetter på at du har det litt som meg. At du har en helt spesiell opplevelse fra friluftsliv i barndommen. En opplevelse som du har båret med deg hele livet, og som gjorde at nettopp du fikk et varmt hjerte for friluftsliv. Selv tenker jeg tilbake på en sommerkveld ved Spålselva i Nordmarka for mange år siden. Pappa og jeg ligger i teltet. Egentlig burde vi sovet begge to, men den lyse natta er full av lyder utenfor, og jeg ligger med øynene så vidt åpne og lytter. Måltrosten synger litt vemodig et sted der inne i skogen, og det kommer et stille brus fra elva. Og så, en rar lyd oppe fra kveldshimmelen, nærmest som mekring. – Det …

(Tur)året 2013

De siste årene har vi hatt en jevn spredning av turer over hele året. Det er fristende å skrive «så også i 2013». Men slik gikk det ikke. Det var ikke nødvendigvis noen ulempe. I hvert fall ikke mens vi var på tur. For vi fikk over seks uker i telt eller under åpen himmel i år. Det meste fordelte seg på de to langturene vi hadde Norge på tvers i år, men mer om det senere. På årets første overnattingstur i slutten av januar tok vi nemlig fram kjepphesten og dro på trugetur i villmarka rundt hjørnet. Under mørke granheng et steinkast unna et tjern fant vi vintermagien ved en enkel gapahuk mens bålet lyste opp skogen rundt. I februar tok Siri og jeg trugene fatt igjen hjemmefra, tuslet inn i vinterskogen og sov under åpen himmel. Det blir ikke enklere. Og det skal vanskelig gjøres å få mer turglede ut av så lite forberedelser (Denne turen fant aldri veien til bloggen, men kanskje den dukker opp en tur i 2014?). Det var den …

Desember. Kontroll. Ikke

Det er desember. Det er juleavslutninger. Det er bekmørke morgener på vei til jobben. Det er bekmørke ettermiddager på vei hjem fra jobben. Det er alt du ikke har rukket å gjøre i huset som du må se å bli ferdig med nå. Det er alt du ikke har rukket å gjøre på jobben som du må se å bli ferdig med nå. Det er å ta stilling til om det skal stå strømper med striper eller strømper uten striper på barnas ønskelister. Det er å ha dårlig samvittighet over ikke å ha kjøpt pakke til pakkekalenderen til kona. Det er å ha enda dårligere samvittighet over ikke å ha kjøpt gaver til barnas pakkekalender, men det kan jeg ikke skrive her, for det kan jo hende at min bedre halvdel leser dette. Det er julebord, julekort, julekaker og julegaver. Det er julebesøkskabalen som aldri går opp. Det er for mye. For noen i hvert fall. Så mye for mye at noen skriver «drit og dra» på sjokoladekakene de skal gi med seg barna til …

Bålpremiere – et mikroeventyr i hverdagen

Det er en helt vanlig mandag, attpåtil en nokså grå en, og jeg er hjemme fra jobben i femtida. Becky har nettopp kommet med toget og hentet jentene i SFO og barnehage på veien. Vi ville normalt hatt en kjapp middag foran oss, etterfulgt av oppvask og barne-TV, kveldsstell, godnatthistorie, smøring av matpakker til neste skole- og arbeidsdag, og kanskje litt henging foran PC eller TV. Ja, hvis ikke vasketøyet og arbeidet vi har tatt med hjem tar for lang tid, før senga endegyldig kaller. Men slik blir det ikke i dag. Vi får oss en rask matbit og pakker kjapt pølser og potetmos, en presenning, soveposer og litt forskjellig smårusk, før vi går rett inn i skogen hjemmefra. Det er 15. september 2008 og tid for å markere starten på en ny bålsessong. Skumringen er ikke langt unna, men det gjør ikke noe, for i dag skal vi bare gå en snau kilometer innover. Vi finner en furumo til gapahuken, vi finner ved, vi finner fram maten. Vi finner roen. Den nye bålkjelen innvies …

Det beste bålet?

Det er bare å innrømme det, det er ikke jeg som har tatt bildene til dette vesle blogginnlegget. Det er heller ikke jeg som har tent bålet. Jeg kom først gjennom skogen da alt var klart. Så da kan jeg like godt gjøre det kort og gå rett på sak: For hva er egentlig det beste bålet? Et bål man har laget selv. Uten hjelp av mamma eller pappa. Enkelt og greit.

Tørketiden avsluttet i villmarka rundt hjørnet

En presenning, fire par truger, noen liggeunderlag, litt enkel mat, en liten tursag og en sportsøks. Et vann ikke langt fra der vi bor. Kulda slapp endelig taket i helgen, og tiden var overmoden for å dra på trugetur i nærskogen. Jeg skulle gjerne fortalt deg om hvordan vi satte bortimot Norgesrekord i sen avgang, om hvordan vi luntet avgårde på truger over furumoer og mellom gamle graner med hodelykter i mørket. Jeg burde fortalt deg om hvordan vi fant en fin liten plass inne i skogen, et steinkast fra vannet, om hvordan vi gravde oss gjennom snøen og ned til bakken, spente ut presenningen og hentet ved, om hvordan bålet fikk natta til å trekke seg tilbake mellom trestammene. Jeg burde gitt deg den gode følelsen av å ligge i soveposen, mens det knitret og spraket fra grankubbene i morgenbålet. Jeg kunne fortalt deg om hvordan vi gjorde et optimistisk forsøk på pilking denne grå januarsøndagen, med snøvær og lite bitevillig fisk, eller om hvordan vi var enige om at dette var en av …

Brennvarme tips

En klassiker: Vi er kalde, vi er sultne, og det kan ikke gå fort nok å få fyr på bålet. Slurv med oppbyggingen av bålet gjør seg raskt gjeldende, og vi må nødtvungent innse at løpet er kjørt når de små flammene slukker, og de puslete glørne svinner inn på et blunk. Rykk tilbake til start. Om det er gode minner fra barndommen som ubevisst gir en følelse av velvære når vi ser et bål, eller om det er steinaldermennesket som våkner opp i oss, når vi blir fylt opp med varme innefra ved synet av flammene, det vet jeg ikke. Det jeg vet er at et bål kan gjøre selv den minste turen til et flott minne. Men så var det det med å få fyr på disse greiene, da. Akkurat nå burde jeg sittet ute i skogen og nettopp fyrt opp et bål. Istedet sitter jeg her med bokprosjektet og skriver om å fyre opp bål. Har du en kjepphest om fyring, så ikke kast den på bålet – dine brennvarme tips mottas …

På truger blant nakne stammer – en dagdrøm

Det er gnistrende fint vintervær ute, men jeg har en jobb å gjøre inne. En kjapp liten løpetur er alt det blir til. Men tankene mine, de vandrer ut. Ut og opp, til Kolknutfjellet, til en kald februardag i 2010, der Lars og jeg er på trugetur. Vi har gått fra Meheia mellom Kongsberg og Notodden, trasket langs en nedsnødd skogsbilvei langs østsiden av Kolsjø, stabbet oss oppover i dyp løssnø på brede truger, jobbet oss gjennom tett, ung bjørkeskog og opp til gammelskogen. Det er pilking, det er trær så vakre at man må stryke håndflata over stammen, det er et bål som lyser gyllent i den blå vinternatta. Men mest av alt er det enkel glede ved bare å være. Ute.