Alle innlegg tagget med: Eventyr

Årets sprøeste bokprosjekt innen friluftsliv?

Høsten 2013 sitter undertegnede smilende for seg selv og fikler med et nytt bokprosjekt om korte, miniekspedisjoner i nærområdene. Samtidig, et sted inne i storbyjungelen i Oslo, jobber journalist, skribent og fotograf Marius Nergård Pettersen med samme tematikk. Antakelig også med et lurt smil om munnen. En dag oppdager vi at det faktisk er nøyaktig samme prosjekt vi jobber med på hver vår kant. Her kunne det vært duket for et brutalt oppgjør i en mørk avkrok av norsk friluftslitteratur. I stedet velger vi å slå oss sammen. Marius er en knakende god fotograf og skribent (stikk innom manepe.no og se selv) og aktuell med den nydelige boka Oslos nære villmark. I et halvt år har vi nå eltet og knadd, ruget på og pleiet prosjektet. Og gledet oss. Veldig. Nå er det endelig tid for å lansere det:     Eventyrere. Vi ser dem overalt. I bøker, blader. På film. På de høyeste toppene, i de fjerneste land. Men vi. Vi er låst i hverdagen. Vi er foreldre. Vi er arbeidsmaur. Stort sett drømmer vi …

Desember. Kontroll. Ikke

Det er desember. Det er juleavslutninger. Det er bekmørke morgener på vei til jobben. Det er bekmørke ettermiddager på vei hjem fra jobben. Det er alt du ikke har rukket å gjøre i huset som du må se å bli ferdig med nå. Det er alt du ikke har rukket å gjøre på jobben som du må se å bli ferdig med nå. Det er å ta stilling til om det skal stå strømper med striper eller strømper uten striper på barnas ønskelister. Det er å ha dårlig samvittighet over ikke å ha kjøpt pakke til pakkekalenderen til kona. Det er å ha enda dårligere samvittighet over ikke å ha kjøpt gaver til barnas pakkekalender, men det kan jeg ikke skrive her, for det kan jo hende at min bedre halvdel leser dette. Det er julebord, julekort, julekaker og julegaver. Det er julebesøkskabalen som aldri går opp. Det er for mye. For noen i hvert fall. Så mye for mye at noen skriver «drit og dra» på sjokoladekakene de skal gi med seg barna til …

Bålpremiere – et mikroeventyr i hverdagen

Det er en helt vanlig mandag, attpåtil en nokså grå en, og jeg er hjemme fra jobben i femtida. Becky har nettopp kommet med toget og hentet jentene i SFO og barnehage på veien. Vi ville normalt hatt en kjapp middag foran oss, etterfulgt av oppvask og barne-TV, kveldsstell, godnatthistorie, smøring av matpakker til neste skole- og arbeidsdag, og kanskje litt henging foran PC eller TV. Ja, hvis ikke vasketøyet og arbeidet vi har tatt med hjem tar for lang tid, før senga endegyldig kaller. Men slik blir det ikke i dag. Vi får oss en rask matbit og pakker kjapt pølser og potetmos, en presenning, soveposer og litt forskjellig smårusk, før vi går rett inn i skogen hjemmefra. Det er 15. september 2008 og tid for å markere starten på en ny bålsessong. Skumringen er ikke langt unna, men det gjør ikke noe, for i dag skal vi bare gå en snau kilometer innover. Vi finner en furumo til gapahuken, vi finner ved, vi finner fram maten. Vi finner roen. Den nye bålkjelen innvies …