Alle innlegg tagget med: Gapahuk

Bålpremiere – et mikroeventyr i hverdagen

Det er en helt vanlig mandag, attpåtil en nokså grå en, og jeg er hjemme fra jobben i femtida. Becky har nettopp kommet med toget og hentet jentene i SFO og barnehage på veien. Vi ville normalt hatt en kjapp middag foran oss, etterfulgt av oppvask og barne-TV, kveldsstell, godnatthistorie, smøring av matpakker til neste skole- og arbeidsdag, og kanskje litt henging foran PC eller TV. Ja, hvis ikke vasketøyet og arbeidet vi har tatt med hjem tar for lang tid, før senga endegyldig kaller. Men slik blir det ikke i dag. Vi får oss en rask matbit og pakker kjapt pølser og potetmos, en presenning, soveposer og litt forskjellig smårusk, før vi går rett inn i skogen hjemmefra. Det er 15. september 2008 og tid for å markere starten på en ny bålsessong. Skumringen er ikke langt unna, men det gjør ikke noe, for i dag skal vi bare gå en snau kilometer innover. Vi finner en furumo til gapahuken, vi finner ved, vi finner fram maten. Vi finner roen. Den nye bålkjelen innvies …

Tørketiden avsluttet i villmarka rundt hjørnet

En presenning, fire par truger, noen liggeunderlag, litt enkel mat, en liten tursag og en sportsøks. Et vann ikke langt fra der vi bor. Kulda slapp endelig taket i helgen, og tiden var overmoden for å dra på trugetur i nærskogen. Jeg skulle gjerne fortalt deg om hvordan vi satte bortimot Norgesrekord i sen avgang, om hvordan vi luntet avgårde på truger over furumoer og mellom gamle graner med hodelykter i mørket. Jeg burde fortalt deg om hvordan vi fant en fin liten plass inne i skogen, et steinkast fra vannet, om hvordan vi gravde oss gjennom snøen og ned til bakken, spente ut presenningen og hentet ved, om hvordan bålet fikk natta til å trekke seg tilbake mellom trestammene. Jeg burde gitt deg den gode følelsen av å ligge i soveposen, mens det knitret og spraket fra grankubbene i morgenbålet. Jeg kunne fortalt deg om hvordan vi gjorde et optimistisk forsøk på pilking denne grå januarsøndagen, med snøvær og lite bitevillig fisk, eller om hvordan vi var enige om at dette var en av …

Høstglede, friluftsliv og gode venner

En morgen er lufta plutselig forandret. Frisk og fyldig, en lukt av vått gress og løv, jeg kan drikke den i store slurker. Det er høst. Morgentåken driver nedover dalen, bjørkeløvet ligger gult på den grønne mosen. 15. september og bålkos nærmer seg. Det er tid for høsttur. Jeg smiler for meg selv. Høsten er en flott tid for friluftsliv. Knotten har gitt opp for lengst, kleggen er bare et dårlig minne, og selv om myggen kan summe i dagtimene, kommer den til kort i de kjølige nettene. Det er sjelden vanskelig å finne drikkevann, temperaturen er behagelig på dagtid, og på kvelden får vi varmen ved bålet: «Det er liv og røre rundt gapahuken. Håkons gapahuk. Seks voksne, Lille-Håkon på ett år, Aleksander på tre, Siri, Sif, og ikke minst, bikkja Cliff, er samlet rundt bålet. Gapahuken ligger på en furumo med lav og kortvokst lyng, og det er lett for ungene å tumle rundt. Nedenfor bruser elva gjennom den bratte bekkekløften, mens de høstgule bjørkene speiler seg gyllent i de mørke kulpene. Det …