Alle innlegg tagget med: Naturfoto

Drømmen om Tasmania

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Altså, jeg vet når det begynte: For 23 år siden, da jeg møtte Becky i Danmark. Halvt britisk, halvt australsk. Nærmere bestemt tasmansk. Jeg har ikke tall på alle gangene vi sammen har drømt om å reise tilbake til hennes barndoms eventyrøy, men det har alltid blitt utsatt. Inntil desember i fjor. Da gjorde vi alvor av det. I fire uker. – Fire uker er lenge, sa folk. Skal dere også til fastlands-Australia? – Nei, sa vi. Tasmania holder lenge. Og det gjorde det. En måned kjentes bare som en liten smakebit. Og likevel så grenseløst overveldende. Så derfor blir det foreløpig bare dette. En liten smakebit. Tasmania er: Skumle dyr …   … og søte dyr.   Tasmania er kalde netter i fjellene …   … og varme dager i lavlandet.   Tasmania er langbeinte skapninger …   … og kortbeinte skapninger.   Tasmania er noen ganger litt vel mye vann …   … og noen ganger helt ok med vann.   Tasmania er frodige regnskoger …   … …

Kill your darlings – om å ta gode bilder

«Du tar gode bilder, du» er en bemerkning vi ofte bruker når noen viser oss et flott bilde. Men det er egentlig som regel bare halve sannheten. For bak dette ene bildet gjemmer det seg ofte et utall bilder som aldri blir vist fram. Hemmeligheten bak gode bilder ligger ikke bare i å bruke kameraet titt og ofte, lære seg å styre dybdeskarphet og eksponering etter ønske, bildekomposisjon, bruk av flash og hva vet jeg. Det viktigste er kanskje å være ærlig overfor seg selv når bildene skal redigeres. Når jeg kommer hjem fra tur har jeg gjerne hundrevis av bilder med tilbake. Mye av dette er helt klart ikke verdt å vise fram. Da begynner utvelgelsen. Først grovsortering – er bildet skarpt? Hvis det ikke er skarpt, har det da andre kvaliteter som gjør at det bør spares fra en snarlig digital død? Så følger en ny runde, der de bildene som har noe spesielt over seg får være med videre. Og enda en runde. Til sist sitter jeg forhåpentlig igjen med en liten …

Noen halvgjennomtenkte strøtanker om fotografering, fusk og fanteri

Jeg liker å fotografere. Tidlig i tenårene fløy jeg rundt med et 35mm vidvinkel lommekamera og lekte naturfotograf. Det ble langt mellom de gode fuglebildene, for å si det sånn. Jeg kjøpte et gammelt Novoflex 400mm teleobjektiv med pistolgrep til den nette sum av 1500 kr da jeg var seksten år. Jeg hadde ikke noe speilreflekskamera enda, det hadde jeg først råd til tre år senere. Det hersket en andektig stemning da jeg monterte Novoflex’en på mitt nye Nikon FM2 første gang – et kamera helt uten automatikk, skåret til beinet i rendyrket minimalistisk funksjonalisme. Det ga helt klart litt bedre naturbilder en lommekameraet. Så traff den digitale tidsalderen inn i fotografiets verden. Da to ble tre og siden fire, skjedde det en dreining fra naturfotografiet og over i familiebilder og turbilder. Samtidig lot jeg meg overvelde av de fantastiske naturbildene som dukket opp på nettet. Bilder som jeg vet det ligger et stort tålmodighetsarbeid bak. Mange, mange timer sittende i fotoskjul, mange, mange timer med spaning for å avlure dyrenes vaner. Det har jeg …

Turen går til Trillemarka

I fjor bestemte Lars, en god venn fra studietiden i Danmark, og jeg at tiden var overmoden for en vintertur. Med truger på beina og tøy, soveposer og mat til fire dager på ryggen dro vi til et skogområde rett nord for naturreservatet på Kolknutfjellet. Det ble til fine dager med mye fotografering, litt pilking og flotte naturopplevelser i kulda. I år ville Lars på ski. Jeg grublet en stund på hvor vi skulle legge reisen denne gangen. Da han sa at han gjerne ville på oppdagelse i fjellskogen, samtidig som vi ikke skulle kaste bort for mye tid på reising, behøvde jeg ikke tenke meg om lenge: – Turen går til Trillemarka! Den var han med på. Jeg skrøt fælt av området, selv om jeg aldri hadde vært der, men kunne likevel ikke la være å fortelle litt om den kontroversielle vernesaken av området, der det til tider gikk hett for seg med drapstrusler, punktering av bildekk og utskjelling av besøkende naturfotografer. Beliggende på høydedraget avgrenset av Numedal, Sigdal og Lyngdal var det bare …