Alle innlegg tagget med: Overnattingstur

Solsnu

– Jeg vil på tur! Sier hun. – Ja, la oss dra på tur, sier jeg. – Lover du? – Ja, jeg lover. Og jeg gjør virkelig det. Noen løfter må man bare holde. Også selv om det nok ikke er mindre å gjøre nå i desember enn alle de andre foregående månedene i høst, da det ikke ble til noen tur. – Ryggsekken din er jo større enn da vi gikk Norge på tvers i fjor, gliser hun da jeg tar på sekken. – Litt kos må man vel unne seg, smiler jeg. Det er tross alt solsnu. Eller vintersolverv, om du vil. Da gjør det heller ikke så mye at vi er litt seint ute. Vi har årets lengste natt foran oss. Jeg prøvde å få tak i et par parafinlykter før vi dro, tenkte at det kunne være litt koselig, men måtte gå forgjeves. Det nærmeste jeg kom i den lille byen vår var en lykt fra Clas Ohlson. Den liknet riktignok på en parafinlykt, ja, jeg hadde glatt trodd at den …

Om mekregauker, stjernehimler, barn og friluftsliv

Teksten under er et utdrag av forordet jeg skrev til boka Vill glede, friluftsliv med barn året rundt. Jeg tror jeg prøvde å si noe om at man ikke trenger å dra langt avgårde for å oppleve eventyret med barn. Opplevelsene ligger og venter rett foran tuppen på den vesle gummistøvelen: Jeg vet det ikke, men jeg gjetter på at du har det litt som meg. At du har en helt spesiell opplevelse fra friluftsliv i barndommen. En opplevelse som du har båret med deg hele livet, og som gjorde at nettopp du fikk et varmt hjerte for friluftsliv. Selv tenker jeg tilbake på en sommerkveld ved Spålselva i Nordmarka for mange år siden. Pappa og jeg ligger i teltet. Egentlig burde vi sovet begge to, men den lyse natta er full av lyder utenfor, og jeg ligger med øynene så vidt åpne og lytter. Måltrosten synger litt vemodig et sted der inne i skogen, og det kommer et stille brus fra elva. Og så, en rar lyd oppe fra kveldshimmelen, nærmest som mekring. – Det …

På tur med Cecilie

Vinterferie. Vi vil til fjells med Cecilie, men været er bare tåkete og trist. Det blir nærskogen. Men først må jeg montere skibindinger. Det går. Nesten. Bra. Det lille hullet i sålen på undersiden av skien kan jeg lappe med litt epoksy ved anledning. Cecilie er heldigvis like blid.     Det er tåkete i nærskogen også. Universalklister sitter som spiker på den kramme nysnøen. En kilometer innover i skogen har en myr med overvann tatt en god jafs av skiløypa. Vi går rundt. Meter for meter åpenbarer nedsnødde skispor seg foran oss i lyskjeglen fra hodelyktene. Jentene synes det er kult å være på tur i mørket, humøret feiler ingenting. Og Cecilie, hun stråler i mot oss på vei innover. Det går jevnt oppover. Litt etter seteren tar vi av fra løypa, sklir inn mellom furuene. Over en myr, over en kolle. Ned på enda en liten myr. Bekken går åpen og svart i sørenden, men midt utpå finner vi et fint leirsted. Pyramideteltet kommer raskt opp, liggeunderlagene kommer på plass, hvert vårt rom …

En bitteliten testtur på fatbiken Brumle bak i skogen.

Fatbiken Brumle nedkommet etter trang fødsel

Den som venter på noe godt og alt det der: Etter en testtur i forfjor høst gikk jeg til innkjøp av ei ramme for å bygge min første fatbike, eller tjukkesykkel om du vil, etter å ha sittet på gjerdet i et par år. Først for et par uker siden var den endelig ferdig. Nå kan en tro at jeg er en totalt talentløs sykkelbygger. Det er ikke umulig. Men hovedårsaken til at det tok så lang tid var nok snarere at det hele tiden kom noe i veien, sånn rent tidsmessig. Og hver gang jeg endelig fikk tatt opp tråden igjen, manglet jeg et stykke verktøy, en liten del her eller en skrue der. Altså sykkelen, ikke jeg. Den nådde akkurat å bli klar til den siste snøen forsvant rett før jul og etterlot seg såpeglatte stier dekket av is. Jeg fant likevel en bar flekk med nesten hundre meter sammenhengende sti og fikk testet ut farkosten før en mageinfeksjon satte en stopper for mer moro. Nå går tida med til å finne ut …

(Tur)året 2013

De siste årene har vi hatt en jevn spredning av turer over hele året. Det er fristende å skrive «så også i 2013». Men slik gikk det ikke. Det var ikke nødvendigvis noen ulempe. I hvert fall ikke mens vi var på tur. For vi fikk over seks uker i telt eller under åpen himmel i år. Det meste fordelte seg på de to langturene vi hadde Norge på tvers i år, men mer om det senere. På årets første overnattingstur i slutten av januar tok vi nemlig fram kjepphesten og dro på trugetur i villmarka rundt hjørnet. Under mørke granheng et steinkast unna et tjern fant vi vintermagien ved en enkel gapahuk mens bålet lyste opp skogen rundt. I februar tok Siri og jeg trugene fatt igjen hjemmefra, tuslet inn i vinterskogen og sov under åpen himmel. Det blir ikke enklere. Og det skal vanskelig gjøres å få mer turglede ut av så lite forberedelser (Denne turen fant aldri veien til bloggen, men kanskje den dukker opp en tur i 2014?). Det var den …

Årets beste julegave til turglade barnefamilier?

Vi skal ikke legge skjul på at vi er veldig godt fornøyd med turboka vår Vill glede. Om den er årets beste julegave til turglade barnefamilier skal vi ikke påstå, men etter hyggelige anmeldelser i flere blader og på nett og med nominasjon til tittelen årets Fjellbok 2013, kan det virke som om vi ikke er helt og aldeles mutters alene om å være fornøyd den: «Drøm dere bort og kom dere ut med denne nydelige inspirasjonsboken.» Mamma nr 8/2013 «Stoffet er bra. På alle måter. Familien er kreativ i sitt friluftsliv og opplevelsene som skildres inspirerer. Samtidig er bildekvaliteten av ypperste merke og tipsene som deles er gode.» UT.no november 2013 «Krydret med nyttig faktastoff, tips og råd til en variert turopplevelse, er dette en nyttig bok som anbefales på det sterkeste.» Mor & barn nr 6/2013 Og vi kan nesten ikke forestille oss noen finere anmeldelse enn den vi leste i dette blogginnlegget på bloggen Fjell-luft. Boka fåes både på nett og i de fleste bokhandeler. Her er en liten samling bilder fra boka:

Prosjekt Helgeekspedisjon

Norge på langs. Norge på tvers. Opp Mount Everest. Ned Mount Everest. Verdens lengste tur på longboard. Sykling under ørkensola. Ski over Antarktis. Det skorter ikke på imponerende turprosjekter. De dumper ned i fanget på oss i lind strøm: når vi sitter på jobben og egentlig skulle gjort noe annet enn å drømme oss bort, i en sen nattetime foran PC’en, der skjønnhetssøvnen, i hvert fall for min del, antakelig burde hatt første prioritet. Eller fra bøker, blader og filmer vi overøses med fra alle kanter. Fulle av misunnelse hører vi om folk som tar seg fri fra jobb og forpliktelser og dyrker sin lidenskap innenfor friluftsliv og kanskje til og med drar på langtur (det burde vært en lov mot slikt). Og selv om sola skinner er det gråvær, hverdagen knuger over oss, tidsklemma klemmer, og vi klarer knapt å puste og … … stopp et øyeblikk. Det går jo an å utfordre seg selv litt uten å dra til den andre siden av kloden. Og det er fullt mulig å oppleve følelsen av …

11 elleville tips til høstferien

  Høstferien nærmer seg, men hva skal man finne på? Her får du elleve elleville tips. Det er godt mulig at mange av dem egner seg både før og etter ferien også: Dra på geocashing. Bruk GPSen til moderne tampen brenner. Les mer her og her. Enkel overnatting. Høsten er en kjempefin tid til å dra på overnattingstur. Temperaturen er behagelig, lufta frisk, det er sjelden utfordring å finne vann, de fleste nærgående, blodsugende insekter har tatt ferie og etter 15. september venter gode tider rundt leirbålet. En sovepose, et liggeunderlag og en presenning hengt opp over et tau mellom to trær, så er man i gang! Bålkos. En dagstur med bål er også topp. Pølser er bra, men det er også gøy å utfordre sin indre villmarkskokk med annen bålmat, for eksempel pizza, pinnebrød, lefser eller annet. Dra på flaggermussafari. Tidlig på høsten er flaggermusene fortsatt i full sving. Det er spennende å stå i en lysning i skogen eller ved et tjern og se flaggermusene hvirvle lydløst gjennom lufta. Med en flaggermusdetektor blir …