Alle innlegg tagget med: Ski

Norge på tvers på ski

Etter bokprosjektet Vill glede, fikk vi lyst til å prøve oss på litt lengre turer. Ikke bare være på tur i dager, men i uker. Kunne vi lære noe om oss selv, om vår familie, ved å leve som burhøns med en flortynn hinne av polyamid som ramme om livet vårt: dag etter dag; i regn, i sol, i snø og kulde? Og hva ville skje når vi en dag våknet opp på langtur med en tenåring i teltet? Vi bestemte oss for å dra Norge på tvers. Fire ganger. Til fots. På sykkel. I packraft. Og på ski. Vi ville ha mer tid til nærhet. Vi ville se hva som skjedde om vi strakk oss lenger enn noen sinne, mot felles mål, vel vitende at det ville være alt vi opplevde mellom A og B som var det vi egentlig var på jakt etter. Vi ville at barna våre skulle kjenne på følelsen av å være en del av noe større, der deres innsats og mestring var viktig. Vi var klar over at dette var høyt …

På tur med Cecilie

Vinterferie. Vi vil til fjells med Cecilie, men været er bare tåkete og trist. Det blir nærskogen. Men først må jeg montere skibindinger. Det går. Nesten. Bra. Det lille hullet i sålen på undersiden av skien kan jeg lappe med litt epoksy ved anledning. Cecilie er heldigvis like blid.     Det er tåkete i nærskogen også. Universalklister sitter som spiker på den kramme nysnøen. En kilometer innover i skogen har en myr med overvann tatt en god jafs av skiløypa. Vi går rundt. Meter for meter åpenbarer nedsnødde skispor seg foran oss i lyskjeglen fra hodelyktene. Jentene synes det er kult å være på tur i mørket, humøret feiler ingenting. Og Cecilie, hun stråler i mot oss på vei innover. Det går jevnt oppover. Litt etter seteren tar vi av fra løypa, sklir inn mellom furuene. Over en myr, over en kolle. Ned på enda en liten myr. Bekken går åpen og svart i sørenden, men midt utpå finner vi et fint leirsted. Pyramideteltet kommer raskt opp, liggeunderlagene kommer på plass, hvert vårt rom …

Norge på tvers på liksom

Det daglige ritualet i januar og februar: Å sjekke værmeldinga for et område 500 kilometer nord for hjembyen vår i håp om at nå, NÅ kommer snøen. Det kan virke provoserende for folk i Trondhjemsområdet at vi sutrer over mangelen på snø i Stjørdal og omegn når vi har mer enn nok snø her i Kongsberg. Jeg ser den. Det er bare det at vi har planlagt et aldri så lite vintereventyr der oppe i Trøndelag, nærmere bestemt fra Sylan til Stjørdal. I vinterferien. Norge på tvers, liksom. Derfor har yr.no fått besøk opptil flere ganger daglig mens fingre har vært krysset og panner rynket i håp om telepatisk bearbeiding av værgudene i nord. Nå må da kuldegradene komme. Og snøen. På tross av at pannen er mer rynket en noensinne er det bare å konstatere at det er et totalt fravær av jomfruelig hvitt der i nord. Vi kunne selvsagt gått litt på ski i Sylanområdet og så tatt resten av turen til fots, men det får heller være en halvdårlig plan B. Aller …

Årets beste julegave til turglade barnefamilier?

Vi skal ikke legge skjul på at vi er veldig godt fornøyd med turboka vår Vill glede. Om den er årets beste julegave til turglade barnefamilier skal vi ikke påstå, men etter hyggelige anmeldelser i flere blader og på nett og med nominasjon til tittelen årets Fjellbok 2013, kan det virke som om vi ikke er helt og aldeles mutters alene om å være fornøyd den: «Drøm dere bort og kom dere ut med denne nydelige inspirasjonsboken.» Mamma nr 8/2013 «Stoffet er bra. På alle måter. Familien er kreativ i sitt friluftsliv og opplevelsene som skildres inspirerer. Samtidig er bildekvaliteten av ypperste merke og tipsene som deles er gode.» UT.no november 2013 «Krydret med nyttig faktastoff, tips og råd til en variert turopplevelse, er dette en nyttig bok som anbefales på det sterkeste.» Mor & barn nr 6/2013 Og vi kan nesten ikke forestille oss noen finere anmeldelse enn den vi leste i dette blogginnlegget på bloggen Fjell-luft. Boka fåes både på nett og i de fleste bokhandeler. Her er en liten samling bilder fra boka:

En 43,56 km lang strikk i Rondane

Hvis du tar turen inn til Rondvassbu en dag, er det godt mulig at du snubler over en strikk. En lang strikk. Helt presis en 43,56 km lang strikk. Fra Kvamsfjellet. Over Furusjøen. Opp gjennom Glitterdalen. Og etterpå, etter at løypa smelter sammen med skisporene nede fra Mysuseter, strekker den seg videre over Flatfjellet og inn under Storronden, til sørenden av Rondvatn og turistforeningshytta Rondvassbu. Å dra på tur handler ikke nødvendigvis om å tøye strikker. Langt i fra. Men alle visste at turen inn til Rondvassbu ville bli lang. Veldig lang. Men også fin. Veldig fin. Så nå er du advart: Kommer du i jevnt driv ned bakkene fra Flatfjellet kan det være lurt å være ekstra oppmerksom. Etter en påske med eventyrlig vintervær er det et mylder av strikker tøyd på kryss og tvers ved foten av Rondanemassivet.  

Vill gledes aktivitetsjulekalender 20. desember – førjulsrevansj på ski

Kjenner du følelsen, den følelsen du får når du hører om alle andres skiturer, når du ser stemningsfulle bilder med snøkledde graner og skispor som strekker seg gjennom skogen, eller over åpne fjellvidder på Instagram, Twitter, Facebook eller andre sosiale nettsamfunn. Eller hører om folk som ikke har vært på ski, men som skal på ski, og ikke bare en liten rusletur, neida, de skal selvsagt gå langt. Og når de kommer tilbake igjen skal også de legge ut bilder på Instagram, Twitter, Facebook eller andre sosiale nettsamfunn, alt sammen sannsynligvis bare for at vi som ikke skal på skitur skal bli enda mer frustrerte og misunnelige og gretne og utålelige å være i nærheten av. For noen ganger har man bare ikke tid. Og det å ta seg tid er heller ikke en mulighet. Inntil i dag. I ettermiddag. En rask joggetur over den harde, knirkende snøen, på med ski, inn i skogen, opp med humøret. Og i kveld er det endelig min tur til å legge ut en melding på Instagram, Twitter, Facebook …

På ville veier i Rondane

Så står vi der. Påskeferien 2012. Skiløypa ligger foran oss som en tynn skorpe av is. Tuster av gress og lyng stikker opp mellom trærne ved siden av. Et par forsiktige stavtak, litt diagonalgang – joda, dette kan gå. Med svært lave forventninger til skiføret skal det lite til før vi lar oss glede. Det hjelper når et lett dryss av nysnø legger seg som florlett optimisme over landskapet i løpet av natta. Men det er ikke løypene som byr på påskens største ski-opplevelse. Mildværet og den etterfølgende kuldeperioden gir nye muligheter: Vi kan gå vilt. – Gå vilt, sier du? Ja. Gå vilt. Gå akkurat der vi ønsker – inn mellom trærne, over myrflater, opp bakker, ned bakker. Med den største letthet. Og ikke bare går vi, neida, vi skøyter i vill fart og sikk-sakker mellom krokete fjellbjørker og lavkledde graner akkompagnert av jubelrop og pur skiglede. Over den steinharde snøflaten som ennå ikke har overgitt seg til solens overmakt og ligger der med et tynt lag pudrete styresnø på toppen, erobrer vi nytt …