Alle innlegg tagget med: Trillemarka

Trillemarkas framtid kan avhenge av din stemme

Store, sammenhengende skogområder med innslag av gammelskog er blitt en sjeldenhet som følge av at det moderne, intensive skogbruket med flatehogster brer seg i landskapet. Trillemarka er derfor et svært viktig område for arter knyttet til gammelskog. Det har opp igjennom historien blitt hogd her, noen steder i stor grad, men mange områder har likevel i dag lite spor av hogst og har innslag av trær med svært høy alder. Her inne finner du blant annet Norges eldste grantrær med en alder på omlag 500 år. Det er gammelt. Skogen er dermed en biologisk skattekiste som huser mange av de artene som har gått tapt over store deler av Østlandet. De siste par årene har det blitt til en flott vintertur med en kammerat inne i reservatet og en liten villmarkstur med familien i fjor sommer, der vi snublet over noe som minnet mistenkelig mye på en bjørnebæsj. Dette er et område du fort kommer til å lengte tilbake til, om du først har vært der én gang. For tiden ligger utkastet til forvaltningsplanen for …

Farvel

  Kanskje det bare er meg. Kanskje jeg rett og slett husker for dårlig. Eller kanskje vi bare var ute på feil sted til feil tidspunkt. Men jeg synes det har vært mye knott i år. Og det på tross av at jeg innbiller meg at jeg har blitt bedre til å takle dem – ingen hysterisk veiving med armene lenger, jeg ignorerer dem i de lengste, og når stikkene til sist kommer, lar jeg rolig hånda stryke bortover underarmen, leggen eller pannen og ta med seg de mest innpåslitne. De er små, men mange. Alt for mange. Men så, i forrige uke: Vi er på sykkeltur, jentene og jeg, skal la hjulene trille gjennom skogene mellom Kongsberg og Oslo. Stiene er våte og gjørmete, bakkene er bratte og veien lang. Vi stopper opp, legger fra oss syklene og setter oss i veikanten. Posen med nøtter og tørket frukt går på rundgang, vi skyller det ned med kaldt, friskt vann. Da merker vi det. Ja, egentlig merker vi ingenting. For de er borte. Knotten. Og …

Stepp deg gjennom villmarka – om regnvær, paraplyer og friluftsliv

Regnvær og friluftsliv henger uløselig sammen. Ja, i og for seg akkurat som solskinn og friluftsliv henger sammen. Men nå var det altså regnvær som var temaet. Ofte tenker jeg på hva man gjorde før vi fikk membraner og coating og alle disse andre høyteknologiske tekstilene – oljeimpregnering eller skinn må ha vært en del tyngre å drasse rundt på enn den superlette Rab Momentum jakken min med eVent. Og når man først har en slik lett regnjakke virker det kanskje merkelig å drasse med seg en paraply på tur i Trillemarka. Men det var akkurat det vi gjorde. Og ikke bare én – vi hadde glemt igjen en paraply i en sidelomme på en av ryggsekkene og hadde derfor hele to paraplyer med samt fullt regntøy til alle fire. Hvorfor valgte vi så å ta med paraply, når vi likevel hadde med regntøy, spør du kanskje? Først og fremmest fordi det var meldt bygevær. Speilreflekskameraer fra øverste hylle er regntette og tåler en god del vann. Men vi har ikke speilreflekskameraer fra øverste hylle, og …