Alle innlegg tagget med: Truger

Siri gliser bredt når hun tester ut mammas fatbike, en Surly Pugsley i størrelse XS.

Trugesykkelsøndag

Da skilandslaget bommer på smøringa i Sotsji, er det på tide å dra på tur selv. I snøen. Uten smøring. Det er vår i lufta. Vi labber bortover villaveien. Siri og jeg. Ved den vesle stien spenner vi på oss trugene, tar fatt på det igjensnødde scootersporet som bukter seg over den våte, kramme snøen og vekk fra husene. Labber. Sakte. Sakte nok til at vi hører våryre kjøttmeiser syngende av full hals oppe i furutrærne. Sakte nok til at vi kjenner det milde draget i lufta. – Jeg vil gå vilt, sier Siri. – Ja, sier jeg. Etterpå. Etter at vi har tråkket en liten rundløype. – Jeg blir her, sier Siri. Og blir her. Jeg tråkker rundløype og treffer henne igjen noen minutter senere. I midten av en liten snøborg. Vi går vilt. Vi forlater den lille rundløypa, sklir ned en skrent, detter inn i en liten kløft. Finner rådyrets dagleie. Spettehull. Lavkledde, gamle grantrær. En bekk som sildrer under snøen. Finner roen. I hvert fall for en stund. Så skynder vi oss …

Tørketiden avsluttet i villmarka rundt hjørnet

En presenning, fire par truger, noen liggeunderlag, litt enkel mat, en liten tursag og en sportsøks. Et vann ikke langt fra der vi bor. Kulda slapp endelig taket i helgen, og tiden var overmoden for å dra på trugetur i nærskogen. Jeg skulle gjerne fortalt deg om hvordan vi satte bortimot Norgesrekord i sen avgang, om hvordan vi luntet avgårde på truger over furumoer og mellom gamle graner med hodelykter i mørket. Jeg burde fortalt deg om hvordan vi fant en fin liten plass inne i skogen, et steinkast fra vannet, om hvordan vi gravde oss gjennom snøen og ned til bakken, spente ut presenningen og hentet ved, om hvordan bålet fikk natta til å trekke seg tilbake mellom trestammene. Jeg burde gitt deg den gode følelsen av å ligge i soveposen, mens det knitret og spraket fra grankubbene i morgenbålet. Jeg kunne fortalt deg om hvordan vi gjorde et optimistisk forsøk på pilking denne grå januarsøndagen, med snøvær og lite bitevillig fisk, eller om hvordan vi var enige om at dette var en av …

På truger blant nakne stammer – en dagdrøm

Det er gnistrende fint vintervær ute, men jeg har en jobb å gjøre inne. En kjapp liten løpetur er alt det blir til. Men tankene mine, de vandrer ut. Ut og opp, til Kolknutfjellet, til en kald februardag i 2010, der Lars og jeg er på trugetur. Vi har gått fra Meheia mellom Kongsberg og Notodden, trasket langs en nedsnødd skogsbilvei langs østsiden av Kolsjø, stabbet oss oppover i dyp løssnø på brede truger, jobbet oss gjennom tett, ung bjørkeskog og opp til gammelskogen. Det er pilking, det er trær så vakre at man må stryke håndflata over stammen, det er et bål som lyser gyllent i den blå vinternatta. Men mest av alt er det enkel glede ved bare å være. Ute.    

Vill gledes aktivitetsjulekalender 18. desember – trugetur bortenfor dørstokkmila

Noen ganger er dørstokkmila vanskelig å overvinne. Veldig vanskelig. I en måned der sofaen har fått stå ubrukt kveld etter kveld, på en dag der reservetanken gikk tom før sola gikk ned, da er det lett å la den få overtaket. Vi gjør det likevel, Siri og jeg: Rusler bort i garasjen, finner fram staver, hekter ned trugene fra veggen. I lyset fra gatelampene tråkker vi ut i natta og inn i skogen. Mørket henger stille mellom de snøkledde furuene. Det glitrer i lufta, snøen ligger myk over tuer og søkk. Vi er ikke ute lenge. Men med tanke på hvor lang dørstokkmila var i kveld, er vi fornøyde likevel.  

En forsiktig start – Trugetur i nærskogen

Hva passer bedre enn å dra i gang bloggen med et innlegg som samsvarer perfekt med intensjonen – å bruke nærområdene til opplevelse og oppdagelse? Siri syntes det var lenge siden vi hadde vært på tur og ville gjerne avgårde. Rett nok gikk vi Nordmarka på langs rundt nyttår, med to fine overnattinger på et par små koier, men telttur hadde vi ikke vært på siden høstferien. Vi pakket derfor turutstyr, en hjemmelaget ministige og en reirkasse til spurveugle i pulken, spente på oss truger og gikk rett til skogs hjemmefra. Snart fant vi de første rådyrsporene. Litt lenger inne i skogen hadde en hare hoppet rundt mellom trærne for ikke så lenge siden. Kort etter tok vi av fra den opptråkkete stien og gikk ut i snøen, som lå en halv meter dyp mellom furutrærne. Vi krysset over et bekkesig fylt med snø og fant fram til en liten lysning, der vi fikk satt opp det knøttlille teltet, et Helsport Ringstind 1, mens skumringen gled over i natt. Det er godt mulig at vi …