Alle innlegg tagget med: Tursykling

Sykkelradio

– Skal vi ikke ta grusveien? foreslår jeg. – Nei, vi skal sykle sti! Smiler Øyvind Bækkevold i Nitimen. Så vi sykler sti. Ikke langt. Om du kan holde på en hemmelighet: Faktisk svært kort. Men det holder, det duger, for det er akkurat nok til å høre lyden av de feite dekkene på Øyvinds sykkel rulle knasende bortover snøen og krabbe over tjukke røtter mens vi prater direkte på Nitimen om villmarkssyklingens gleder. Og selv om grusveien bare er et steinkast unna, det er joggere nedi hellet og turgåere oppi bakken, og byens evige brumming og susing ligger som et svakt teppe av lyd i tåka mot sør, ja, så er vi langt, langt vekk inni villmarka. I hvert fall på radio. Du kan høre innslaget på NRKs nettsider.

Forbudt glede på to hjul

– Hæ, kan man ikke sykle her? Jeg kikker vanntro på kartet og vernebestemmelsene som lyser mot meg på skjermen: «Utenom eksisterende skogsbilveger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt». Den samme setningen. Igjen. For det er ikke første gang jeg møter på den og kommer i sterk konflikt med meg selv. Jeg er utdannet biolog og burde klappe i hendene hver gang jeg dumper over et naturreservat, en nasjonalpark eller et landskapsvernområde. Jeg gjør for det meste det. Vi trenger virkelig å ta vare på de stumpene av gammelskog vi har eller sørge for at Europas siste villreinstamme ikke forsvinner. Presset sjøfugl trenger ro i yngletida.  Sårbare planters siste levesteder må sikres. Det er like mange gode eksempler som det er beskyttede områder, og enda fler, for norsk natur er under hardt press. Derfor føles det litt som om jeg ikke burde skrive dette. Litt egoistisk. – Okay, greit nok, det er sikkert en god grunn til at det ikke er lov å sykle i dette naturreservatet, tenker jeg og leter …

Femundløpet på sykkel

– Dette kommer jo ikke til å gå! Vinden kommer susende over fjellet, hvisler forbi hundekjøreløypa og legger igjen lange faner av snø. Det er kav umulig å sykle. Og turen har bare så vidt begynt. Jeg dytter sykkelen langsomt oppover. Nå og da ser jeg ikke merkepinnene foran meg, og overgangen mellom bakke og himmel hviskes ut i de verste vindkulene. Det virket ellers som en god ide da jeg tok tog og buss til Grimsbu i Folldal seint kvelden før: Å sykle de siste par hundre kilometerne av Femundløpet langs hundekjøreløypa. Restene fra spor etter hundepoter og en slede står som et stadig svakere, langstrakt vitnesbyrd over den siste ekvipasjen som skranglet avgårde over fjellet for noen dager siden. På halen av Femundløpet. Og nå kommer jeg. Halen på halen av Femundløpet. Hvordan det gikk videre kan du lese mer om i A-magasinet #10 (krever abonnement). Men jeg kan røpe dette: Det var en knakende fin tur.

Tapas og terrengsykling

Terrengsykling. Adrenalinsusende utforkjøringer, stupbratte klatringer, kronglete steinrøyser, blodsmak, knastedekk og gjørme? Ja, det kan det absolutt være. Men på en overnattingstur på terrengsykkel gjennom Nordmarka med Stian, Christian og Sverre i mai ble det åpenbart at terrengsykling også kan være mer: – Har noen sett slikkepotten? Stian gjør klar til å bake bannock, et rundt, flatt brød med aner tilbake til Nord-England, Skottland og Irland. – Akkurat det der har det ikke blitt sagt mange ganger i Nordmarka! Utbryter Christian. Antakelig har han helt rett. Slikkepott hører neppe til standardutrustningen til vanlige turfolk. Så er da heller ikke Christian, Stian og Sverre helt vanlige turfolk. Fram fra bittesmå sekker og rammevesker dukker det opp pølser av flere slag, hjemmelagede kjøttkaker i brun saus, spekemat, mel, et par bokser øl til middagen, olivenolje, oliven, svisker, Rørossmør og ost. Masse ost. Jeg mister oversikten et sted etter ost nummer fem. Hele opptrinnet minner litt om når tryllekunstnere drar den ene hvite duen ut av ermet etter den andre. Ikke lenge etter sitter vi rundt bålet i vårnatta …

Nytt terrengsykkelprosjekt på gang

Ved siden av mikroeventyrprosjektet Marius Nergård Pettersen og jeg samarbeider om, har et annet prosjekt sakte, men sikkert, begynt å røre på seg: Et prosjekt om tursykling i Norge. Eller bikepacking, som det heter på nynorsk. Jeg har likegodt opprettet et nytt nettsted for prosjektet. I disse internasjonale tider har jeg valgt å la teksten være på engelsk, men bildene vil fortsatt være på norsk, om du skjønner: Jeg hadde blitt superglad om du stakk innom.

10 tips til sykkelferie i Danmark

Danmark er et fantastisk land å dra på sykkelferie i. Her kommer ti lettere tilfeldige tips til deg som vurderer å snu sykkelstyret sørover. 1. Pakk bare det nødvendigste. Det gjør det mer behagelig å sykle og pakkingen enklere. Det er korte avstander og mildt klima i Danmark og derfor ingen grund til å pakke som om man skal sykle tvers over Sibir. 2. Du kan planlegge turen hos det danske Cyclistforbundet og deres planleggingsverktøy cyclistic.dk. Du kommer langt med et oversiktskart over sykkelveier og -ruter i Danmark som du får kjøpt hos Nordisk Korthandel. 3. En GPS er super til å navigere etter på sykkeltur. Du kan laste ned gode, gratis kart over Danmark på frikart.no. 4. Det er ikke allemannsrett i Danmark. Campingplasser er selvsagt en mulighet, men hva med å prøve ut naturleirplassene som er spredt rundt omkring i landet? Her finner du ofte en vannpost og en eller flere gapahuker med bålplass. I noen få utvalgte skoger kan du faktisk telte hvor du vil. Finn overnattingsstedene ved hjelp av kartet på udinaturen.dk. 5. …

Norge på tvers og Danmark på skrå

Det går sjelden lenge før det klør i kroppen etter nye eventyr etter hjemkomst fra tur. Denne gangen gikk det ikke en gang 24 timer. Etter fem uker på tur? Hvor skal dette ende? Det startet ellers forsiktig med en togtur til Porsgrunn og en liten tur med lokalbuss til Vol i Porsgrunnfjorden. Så dyppet vi hendene i fjorden, snudde ansiktene mot vest, dro i gang beintøyet og satte kursen mot solnedgangen. Godt og vel tre uker senere dyppet vi de samme hendene i Lysefjorden etter å ha gått Norge på tvers. Blide. Fornøyde. Men ikke mette. Tre dager senere tok vi derfor båt til Frederikshavn, syklet vestover til Løkken for å krysse Danmark på sykkel. Og det gjorde vi. Dype skoger, bratte berg, knott, tørrmat og friske fjellbad ble byttet ut med sandstrender, tretti varmegrader, fersk mat og sykkelglede. Nå burde jeg servert et potpourri av anekdoter krydret med noen av de to og et halvt tusen bildene vi sitter igjen med etter turene. Det er bare det at jeg akkurat nå ikke helt vet …

Buskbasking med sykkel og packraft over Hemmeligfjellet

Vi er midt i overgangen mellom natt og dag. Stien forsvinner i skumringen foran oss. Normalt ville det vært krise og foranlediget intense diskusjoner om høyre eller venstre. Om vi skal dra tilbake dit vi tror vi mistet stien. Eller ikke. Men vi gir blaffen, Håkon og jeg, tronende på hver vår tjukkesykkel. Eller traktorsykkel, om du vil. For det er det det handler om: Traksjon og flyt i bøtter og spann. Og sva. For mistanken er bekreftet: Vi har havnet i et jomfruelig, digert område med sva. Nakent fjell som striper gjennom den tørre lyngen i den åpne furuskogen. Små, myke veier over runde berg. Ikke et sykkelspor å se noe sted. – Kan det være mulig? I stisykkelbyen Kongsberg? Vi får servert et mangfold av naturskapte stier fra øverste hylle og blir enige om å holde oppdagelsen for oss selv. Hemmeligfjellet.     Tanken om å nå vassdraget før kvelden fordufter i den fuktige tordenlufta. Vi tar imot regnet med presenningene våres og myggen med bar hud. Regn er bra. Det gir forhåpentlig …