Alle innlegg tagget med: Villmark

Bokslipp Villmarkssykling

Hva skjer om du blander det tradisjonelle norske friluftslivet med hjul og pedaler? Erstatter turstøvler og fjellski med felger og feit gummi, pakker bålkjelen og soveposen, forlater asfalten og grusveiene og styrer hjulene ut i skogen, opp på fjellet og inn i villmarka? Tirsdag 8. november lanserer jeg den nye boken min Villmarkssykling på Roleur i Oslo. Er du på de kantene, så kom gjerne innom klokka sju på kvelden. Da holder jeg et lite foredrag om tursykling utenfor allfarvei, svarer på spørsmål, signerer bøker og prater sykkel til krampa tar meg. Villmarkssykling er en hyllest til den enkle gleden ved å bare ha med seg det aller mest nødvendige og være fri til å dra hvor man vil. Boka dukker forhåpentligvis opp i en bokhandel nær deg, men ellers er den tilgjengelig rett fra forlaget. Du kan lese mer om lanseringen her.  

Ti ville tips til vinterferien

Det nærmer seg vinterferie, og det er på tide å la vintergleden få fritt utløp en hel uke. Her får du ti ville tips til uteaktiviteter i vinterferien. Det kan hende at det blir litt mye å prøve alle tipsene på én ferie – men gi gjerne lyd om du gjør det! Dra på overnattingstur på ski. Slutten av februar og starten av mars er gjerne den tiden på året der det er størst snødybde. Samtidig kan det slå til med mildere vintervær – perfekt til overnattingstur. … eller på truger … Ski er bra, men til villmarksturer med barn er truger genialt. … og hvorfor ikke la teltet bli igjen hjemme? Å sove i telt er trygt og godt, men få ting slår å overnatte ved et bål. Villmarksferie i en hytte. Turistforeningen har et stort antall små hytter rundt om i landet, perfekt til en liten villmarkstur. Mindre kjent er kanskje at Statsskog har fine hytter som kan leies for en billig penge om overnatting i telt eller under åpen himmel ikke frister. Lag en snøhule. …

Tørketiden avsluttet i villmarka rundt hjørnet

En presenning, fire par truger, noen liggeunderlag, litt enkel mat, en liten tursag og en sportsøks. Et vann ikke langt fra der vi bor. Kulda slapp endelig taket i helgen, og tiden var overmoden for å dra på trugetur i nærskogen. Jeg skulle gjerne fortalt deg om hvordan vi satte bortimot Norgesrekord i sen avgang, om hvordan vi luntet avgårde på truger over furumoer og mellom gamle graner med hodelykter i mørket. Jeg burde fortalt deg om hvordan vi fant en fin liten plass inne i skogen, et steinkast fra vannet, om hvordan vi gravde oss gjennom snøen og ned til bakken, spente ut presenningen og hentet ved, om hvordan bålet fikk natta til å trekke seg tilbake mellom trestammene. Jeg burde gitt deg den gode følelsen av å ligge i soveposen, mens det knitret og spraket fra grankubbene i morgenbålet. Jeg kunne fortalt deg om hvordan vi gjorde et optimistisk forsøk på pilking denne grå januarsøndagen, med snøvær og lite bitevillig fisk, eller om hvordan vi var enige om at dette var en av …

En tynn blå strek

Etter at luftmadrassturen vår ned gjennom en grumsete vannvei fra Holmestrand til Tønsberg har endt opp som reportasje i nyeste nummer av Fjell og vidde er det kanskje på tide å børste støvet av filmen fra turen. Etter litt lirking, kutting, massering og destillering er den nå ett minutt kortere og framstår i en litt strammere utgave: Noen ganger ser en tur bedre ut på tegnebrettet enn i virkeligheten. Denne filmen handler om en slik tur. En sen kveld finner jeg en blå strek på kartet. Den starter et par kilometer vest for Holmestrand, går så sørover i en trang, grønn kile, før den til slutt ender i Tønsbergfjorden. Håkon og jeg bestemmer oss for å utforske vassdraget. På luftmadrass. Bli med inn i Vestfolds jungel – til en grumsete liten vannvei, der beveren er konge og vi helt åpenbart på feil plass.

Bæremeis til besvær – småbarn på telttur

Det er tilløp til lett panikk kort før avreise. Det er år 2002, og vi skal på telttur i Vålådalen naturreservat med Sif – nettopp fylt 2 år. Jeg gjør et nytt forsøk med ryggsekken, bøyer knærne, løfter den opp med en rask bevegelse, svinger meg inn under den og humper den på plass over hoftekammen. Med litt over førti kilo på ryggen svaier min forholdsvis spinkle kropp fordelt på noen-og-seksti kilo: Løpetrening er bra for kondisen, men nå skulle jeg gjerne hatt mer kjøtt på beina. Jeg ser lettere fortvilt på Becky: – Dette går ikke! Jeg har båret tung sekk mange ganger, men kjenner at dette er over grensen for hva som er både lurt og hensiktsmessig på en ferietur. Men hva gjør vi? Det er ikke plass til mer i Beckys bæremeis som Sif skal sitte i. – Du, vi dropper bæremeisen, sier Becky. – Hæ? Svarer jeg tvilende. Sif kan vel ikke gå selv? Men det er nettopp det hun kan: De korte to år gamle beina er vant til å …

Lansering av villglede.no

Bloggen www.villmarkarundthjornet.com er i ferd med å bli avviklet til fordel for et nytt bloggprosjekt. De gamle innleggene er flyttet over på den nye bloggen, villglede.no. Den nye bloggen minner i stor grad om www.villmarkarundthjornet.com og vil fortsatt ha mange innlegg om barn og friluftsliv. Innholdsmessig vil villglede.no likevel sikte bredere, og du vil etterhvert også finne innlegg om utstyrstesting, fototips, inspirasjon og mye mer. Har du ønsker eller tips til innlegg, hører jeg gjerne fra deg. Velkommen!   Turhilsen Mikkel

Turåret 2011 – et tilbakeblikk

Vi fikk en pangstart på 2011 med skitur tvers gjennom Nordmarka og overnatting på de idylliske ubetjente DNT-hyttene Sinnerdamshytta nyttårsaften og Presthytta 1. nyttårsdag. Siri og jeg fikk lyst til en liten trugetur og dro likegodt på telttur i nærskogen. Fordelen er åpenbar: Kort reisetid (null!) gir mer tid til oppdagelse og kos. I vinterferien var det tid for å utforske Blefjell. Det ble til magiske dager med nordlys over vinterfjellet og VM på ski på radioen. Det ble også tid til en hyttetur med gode venner på nydelige Sveinsbufjellet nord i Skrim – Sauheradfjella naturreservat i februar. Therese Johaug, Marit Bjørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira i kamp mot verdenseliten i langrenn på 30 km fristil – ingen overnattingstur, men likevel et turminne for livet, der vi gikk fra Songsvann og opp til Camp Steinalderåkeren ved Frognerseteren og fikk sett dramaet fra første parkett. Mars måned bød på besøk i eventyrskogen i Trillemarka med min gode kammerat Lars fra Danmark: Ulvelav, gamle grankjemper, ruvende tørrfuruer, spurveugle og gnistrende vakre vinternetter – det var …

Mens vi venter på vinteren (eller En tur blir født)

Nå hadde det kanskje vært passende med noen surmulende betraktninger rundt den manglende snøen. Jeg kunne ergret meg over skiene som fortsatt står uvirksomme i garasjen. Ferdig renset, klare til bruk. Jeg kunne latt motløsheten i kjølvannet av en litt for langsomt avtagende forkjølelse fylle disse linjene, eller irritasjonen over rettebunken som venter på kjøkkenbordet. Men jeg vil heller ta deg med ut. Ut. Og inn i skogen bak huset, en forblåst høstdag i slutten av november, med skyer seilende over den blå himmelen og vårlig temperatur i luften. Vi går over åpne furumoer med reinlav, kvitkrull og islandslav, over grønne mosesenger, nakne blåbærbusker og mørkegrønn tyttebærlyng. Langs barnålstien og forbi Pengesteinen. Vi går til den lille bekken; et lite sig gjennom torven, snirklende forbi grove furuer og mellom mosegrodde steiner. Et hogstfelt har spist seg inn i skogen, vi går raskt igjennom og setter oss på en liten kolle. Litt varm te, en brødskive med Runes honning og solstråler som sniker seg over randen av furutrær i horisonten og varmer fornøyde fjes. Jentene runder …