Barn og friluftsliv, Rotekassa
Kommentarer 4

Justin Bieber, Stein P. og jeg

Nestoren blant norske eventyrere, Stein P. Aasheim, i gang med å holde foredrag på UTEcamp på Leirvassbu om året han og familien tilbragte i en fangshytte på Svalbard.

Nestoren blant norske eventyrere, Stein P. Aasheim, i gang med å holde foredrag på UTEcamp på Leirvassbu om året han og familien tilbragte i en fangshytte på Svalbard.

Jeg ser henne sitte der på bussen, en ung jente, antakelig fjortis og helt sikkert Justin Bieber-fan: Underarmene er prydet av navnet hans med feit, svart skrift. Bilder av hylende, skrikende ungjenter på konsert dukker opp i bakhodet, mens jeg smiler litt oppgitt over den nesegruse idoldyrkelsen.

Lomseggje tar imot bussen, et forvarsel om de ville fjellene som venter. En biltur inn i natta og et scooterbrøl seinere dukker Leirvassbu opp som en lysende oase mellom Jotunheimens øde, skarpe vinterfjell.

Jeg er på UTEcamp sammen med en fantastisk blanding mennesker: alt fra høyreiste topptursfantaster med ski breie som låvedører og isøkser de antakelig bruker som tannpirker når de da ikke hogger dem i snø og is, til småtasser med bleie i parkdressen og snørr på overleppa. Fellesnevneren er lek i snøen, noen brattere en andre.

Og når snøen og fjellene har fått sitt, venter god mat, musikk og foredrag. Rosinen i pølseenden i kveld er Stein P. Aasheims foredrag om et år med familien i en fangsthytte på Svalbard. Det er over tjue år siden jeg måtte takke nei til å være med på foredrag med ham da jeg gikk på videregående. Nå står han så endelig der framme og leverer varene for oss som sitter i Sikringsbua. Stødig, sikkert, innlevende. Det er ikke noe annet å si, han er blendende god: Det er lune, det er glimt i øyet, det er selvironi, det er klokskap. Det er akkurat som det skal være.

Så står jeg der som en fjortis etter foredraget, må bare ha et kjapt ord med ham, men det skal jeg ha, jeg hyler i det minste ikke. Om han hadde et tips til kunsten å holde foredrag? Og ja, Stein P. er akkurat så hyggelig som han ser ut som og deler villig vekk. Og nei, jeg spurte ikke om han ville skrive autografen sin på underarmen min.

Men det var like før.

4 Kommentarer

  1. Hehe… Måtte le litt av selverkjennelsen. Flere som antagelig burde gå litt i seg selv før de kritiserer Belieber’ne med massiv styrke. Fotballfans f.eks 😉 Og helt sikkert mange andre. Vi har vel alle våre idoler, men noen hyler mer enn andre. Det skal sies!

  2. Der kjente jeg meg igjen. Var på Stein P. foredrag i Molde kino i 1996. Å be om tips til kunsten å holde foredrag eller et par gode skrivetips for senere bruk var ikke i tankene. Men boka, Stein P.s reiser i Norge står på hedersplass i bokhylla, med turhilsen signer Stein P.

    Og nå tror jeg jammen jeg skal finne frem boka, lese et par ord og se for meg en munnspillende foredragsholder foran lerretet i Molde kino.

    Holder du foredrag selv foresten?

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Ja, jeg var selv på Leirvassbu for å holde foredrag og hadde et lite dilemma i den forbindelse. Tenkte det var dumt ikke å spørre når muligheten var der.

Legg gjerne igjen en kommentar