24 timer til skogs – film fra Marka24 2014

I år tok vi med et lite GoPro-kamera og en liten mikrofon på årets Marka24 for å lage en minidokumentar fra vår 80 km lange tur.

For en sjel som for tiden er nokså lite opptatt av konkurranser, er det litt paradoksalt å skulle anbefale et 24-timers arrangement i skogen, men Marka24 er for alle, unge som gamle, spreke som mindre spreke. Om du vil gå kort eller langt. Og det at man er sammen om strabasene som lag, gir det hele en ekstra dimensjon. Anbefales på det varmeste med gode venner eller familie.

Marka24 2014

Marka24 2014. Pause på Gyrihaugen i solnedgangen.
Marka24 2014. Pause på Gyrihaugen i solnedgangen.

 

Jeg kunne si mye om Marka24 år 2014. Om far og eldstedatter på tur. Jeg kunne snakket om været, det fine været, om sol og blå himmel. Om de blide deltakerne. Den struttende energien man føler i starten. Og mangelen på samme på den andre siden av midnatt. Jeg kunne snakket om å sitte på Gyrihaugen i solnedgangen. Eller om å akkurat rekke siste servering på Løvlia. Om mygg og knott, såre føtter og ømme bein. Og om vannblemmer, ikke glem vannblemmene. Om å gå inn i skumringen og ut av natta, kjenne kroppen våkne i takt med landskapet rundt. Om å gå i mål. Men det er dette jeg tror jeg kommer til å huske best: To hender som holder hverandre, kilometer etter kilometer, mil etter mil.

P.S. Vi hadde med kamera og filmet underveis i år. Filmen dukker antakelig opp på bloggen om ikke så lenge. Må bare få sovet litt først.

[Edit 24.06.2014: Filmen kan sees i dette innlegget].

Håkon på vei opp mot Bletoppen.

Mikroeventyr – topptur på sykkel

Idéen er like knakende god og sprø som det vi har ventet på lenge. Skare.

Endelig er den her. Det er jo topp, bortsett fra at tiden ikke er der. Eller, selvsagt er tiden der. Men den må brukes på andre og viktigere ting enn lek på skaren.

Og dermed ser det  ut til at det ikke går. At vi er for sent ute. At vi ikke rekker det før sola får overtaket.

Men så: Frelsende kuldegrader de siste nettene gir snøen og oss en ny sjanse. Endelig blir det vår tur. Vi er på vei. Håkon og jeg. Vi skal på topptur. På sykkel.

Det koster å være idealist. Mens Håkon cruiser opp bakkene til Nordstul på Blefjell, tråkker jeg opp alle bakkene etter en lang transportetappe gjennom Jondalen fra Kongsberg.
Det koster å være idealist. Mens Håkon cruiser opp bakkene til Nordstul på Blefjell i bil, tråkker jeg opp alle bakkene etter en lang transportetappe gjennom Jondalen fra Kongsberg.

 

Det blir seint før vi kommer oss over tregrensa og fram til foten av Store Ble ved Vasshølet. Snøen er råtten, og vi må gå hele veien.
Det blir seint før vi kommer oss over tregrensa og fram til foten av Store Ble ved Vasshølet. Snøen er råtten, og vi må gå hele veien.

 

Håkon har hoppet rett i posen for å få mest mulig søvn før toppstøtet tidlig om morgenen.
Håkon har hoppet rett i posen for å få mest mulig søvn før toppstøtet tidlig om morgenen.

 

Jeg bare måtte teste ut mitt nye Hilleberg Soulo.
Jeg bare måtte teste ut mitt nye Hilleberg Soulo.

 

Toppstøt. På dette tidspunktet ligger andelen sykling på omtrent 3 prosent. Ikke rart Håkon gliser. Men vi er for sent ute. Skaren smelter foran øynene våres.
Toppstøt. På dette tidspunktet ligger andelen sykling på omtrent 3 prosent. Ikke rart Håkon gliser da han endelig kan sykle. Men vi er for sent ute. Skaren smelter foran øynene våres.

 

Jernhester på utstilling – En Vision LTD og en Surly Pugsley. På dette tidspunktet har vi gitt opp. Det er en skam å snu, men det er idioti å fortsette. Trodde vi.
Jernhester på utstilling – En Vision LTD og en Surly Pugsley. På dette tidspunktet har vi gitt opp. Det er en skam å snu, men det er idioti å fortsette. Trodde vi.

 

Selv om det ble mest gåing på vei nedover i retning Nordstul …
Selv om det blir mest gåing på vei nedover i retning Nordstul …

 

… fikk vi likevel økt andelen sykling helt opp til minst 5 prosent. O glede.
… får vi likevel økt andelen sykling helt opp til minst 5 prosent. O glede.

 

Vi beslutter oss får å overnatte rett ved Nordstul og hente oss inn igjen etter nederlaget. Håkon trøster seg ved blået mens jeg furter i teltet. Eller, egentlig har vi det veldig hyggelig.
Vi beslutter oss får å overnatte rett ved Nordstul og hente oss inn igjen etter nederlaget. Håkon trøster seg ved bålet mens jeg furter i teltet. Eller, egentlig har vi det veldig hyggelig. Det er bra bare det å være på tur.

 

Neste morgen er det eventyrlig god skare når vi langt om lenge kryper ut av soveposen. Hadde vi bare gjennomført toppstøtet, kunne vi cruiset ned Bletoppen i dag …
Neste morgen er det eventyrlig god skare da vi langt om lenge kryper ut av soveposene. Hadde vi bare gjennomført toppstøtet, kunne vi cruiset ned Bletoppen i dag …

 

Og der kunne dette lille blogginnlegget sluttet, hvis det da ikke var for at kulda kommer tilbake igjen uka etter. Om det skyldes dårlig hukommelse eller bare korttenkt naivitet, vet jeg ikke, men jeg klarer ikke la være å gi toppturen en sjanse til. Tanken på å måtte vente ett år til kan jo også være en forklaring.

Uka etter er det på ny meldt kuldegrader på natta. Jeg bare må prøve enda en gang og starter fra Kongsberg tidlig om morgenen. Håkon har dessverre ikke anledning til å være med denne gangen.
Uka etter er det på ny meldt kuldegrader på natta. Jeg bare må prøve enda en gang og starter fra Kongsberg tidlig om morgenen. Håkon har dessverre ikke anledning til å være med denne gangen.

 

Mør i armer og bein krabber jeg meg innover Krøkla på Blefjell på sviktende skareføre etter å ha klatret opp alpinbakken på Fagerfjell.
Mør i armer og bein krabber jeg meg innover Krøkla på Blefjell på sviktende skareføre etter å ha klatret opp alpinbakken på Fagerfjell. Jeg skal være ærlig – det blir mest gåing oppover Store Ble på vei mot Bletoppen. Snøen vil ikke være med og leke nå heller.

 

Mange timer og skritt senere kan jeg endelig sette opp teltet på Bletoppen med utsikt til fjell for en kort natts søvn.
Mange timer og skritt senere kan jeg endelig sette opp teltet på Bletoppen for en kort natts søvn med håp om kuldegrader i løpet av natta. Gaustadtoppen ruver i bakgrunnen.

 

Så, neste morgen, er det skare. Og i stedet for 5 prosent sykling og 95 prosent gåing, er det motsatt i dag.
Så, tidlig neste morgen, er det endelig skikkelig skare. Og i stedet for 5 prosent sykling og 95 prosent gåing, er det motsatt i dag. Jeg smiler helt hjem til Kongsberg.
2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0067

Fisketur uten snøring

Vi ville på fisketur. Jeg ordnet fiskestang, fiskefluer og fiskekort. Men ikke fiskesnøre. Og den slags oppdager man som regel først når man er framme ved elva.

Vi fikk med andre ord ingen fisk.

Så hva vi fikk vi da? Vi fikk dette:

Bergkrystaller i et lite skjerp.

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0014

En tørr, grønn eng med hvitveis …

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0036

… passe til å ta en strekk på.

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0023

Kråkefot voksende som iltre hattifnatter.

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0027

En elv som bare måtte vades (mulig Lars Monsen bør ta noe av skylda).

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0058

Et lett regn og en presenning …

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0194

… og en liten hvil etter lunsjen.

2014.05.11 Søndagstur langs Fiskumelva med Siri0192

Alt i alt en ganske fin fisketur. Med eller uten snøre.

Telt, tarp eller bivuak på sykkeltur med lett oppakning?

Et skikkelig helårstelt er et sikkert valg på fjellet vinterstid. Men det fyller. Mye. Her et Hilleberg Soulo.
Et skikkelig helårstelt er et sikkert valg på fjellet vinterstid. Men det fyller. Mye. Her et Hilleberg Soulo. Sykkelen er forøvrig en Pugsley fatbike fra Surly. Ikke dum på fjellet vinterstid den heller.

Jeg har ikke noe religiøst forhold til noen av delene, enten det er telt, tarp, eller bivuak (på godt norsk rett og slett soveposeovertrekk). De har alle sine fordeler og ulemper. Og det har vært lett å velge det ene framfor det andre til ulike turer. Inntil nå. For på overnattingstur med terrengsykkel blir vekt, og ikke minst volum, helt avgjørende. Det er rett og slett grenser for hva det er praktisk mulig å ha med seg på sykkelen dersom den skal kunne håndtere terreng. Minst og lettest blir plutselig mye viktigere enn før, der et kilo fra eller til ikke var så avgjørende på fottur, skitur, i kano eller packraft. Samtidig stiller ulike årstider og vind og vær fortsatt sine krav.

I tabellen under har jeg listet opp noen punkter til sammenlikning. Jeg må straks ile til og innrømme at min erfaring med tarp begrenser seg til svære presenninger fra byggevarekjeder. De er velegnet til båltur, men ikke til sykkeltur med lett oppakning, også kalt bikepacking, om vi skal være litt internasjonale (om du har et godt ord for dette på norsk hører jeg gjerne fra deg!). En ultralett silikonbehandlet duk skal få gjort noe med min sviktende erfaring med lette presenninger i tiden som kommer.

Sammenlikning telt, tarp og bivuak
En høyst uformell sammenlikning av telt, tarp og bivuak (soveposeovertrekk).

I tabellen kunne en også tatt med hengekøye, og det finnes også en rekke ulike mellomting mellom telt, tarp og bivuak på markedet. De aller letteste teltene på omlag ett kilo kan faktisk sammenliknes i vekt med et system bestående av en lett tarp, bunnduk og eventuelt et ultralett myggtelt, samtidig som de fortsatt har mange av fordelene ved et telt. Nei, bolig er et vanskelig tema.

En bivuak, eller soveposeovertrekk, om du vil, lokker med eventyr under åpen himmel. På bildet nyter jeg vårsola i en Bugaboo II Bivy fra Integral Designs
En bivuak, eller soveposeovertrekk, om du vil, lokker med eventyr under åpen himmel. På bildet nyter jeg vårsola i en Bugaboo II Bivy fra Integral Designs.
2014.04.06 Sykkeltur med Siri og Caroline langs Lågen0063

Vårklassiker

Vi triller ut av byen, Siris venninne, Siri og jeg, mens proffene er i gang med vårklassikeren Flandern rundt i Belgia. Sykkeltur.

Først triller vi bedagelig langs vestsiden av Lågen. Vi runder Labro en mil sør for byen. På østsiden tar vi inn på barnålstier på den store morenen langs elva. Jeg har hørt rykter om de fine stiene her i årevis. Det er her mange terrengsyklister i Kongsberg starter sesongen (om de ikke har syklet på snø hele vinteren, da). En slags vårklassiker, om du vil. Om jeg ikke tar feil har Barnas Turlag i den lokale avdelingen av Turistforeningen også vært på sykkeltur her.

Og det er sant nok, du finner ikke finere barnålstier i byen enn dette. Vi meandrerer mykt mellom grovbarkete furuer og høyreiste bjørker, slipper oss ned til elvekanten. Svinger nordover.

Det er da det skjer. Vi merker det ikke riktig i starten. En rot her og en rot der blir til røtter både her og der. Vi må av syklene og gå litt nå og da. Umerkelig går vi mer enn vi sykler. Til slutt går vi bare. Det er sleipe røtter tett i tett, det er bratt rett ned i Lågen på vår venstre side. Det er gjørmehull og små bekkefar som skjærer seg som dalfører i miniatyr på tvers gjennom stien vår. Vi krysser spinkle broer, ikke bredere enn en sko i størrelse 45. Barnas turlag på sykkeltur her? Det aner meg at vi er på bomtur. At vi har syklet for langt. Eller gått, om du vil. Vi når det punktet der vi like godt kan fortsette. Humøret kan ingen ta fra oss. Etter at bananen er spist er det i og for seg det eneste vi har igjen.

Til slutt når vi enden av stien og kan sette oss på syklene igjen. Neste søndag er det duket for sykkelløpet Paris–Roubaix. En vårdag i helvete. Vi står nok over den. Det for holde med én vårklassiker.

Humøret kan ingen ta fra oss.
Humøret kan ingen ta fra oss.

– en blogg om natur, villmark og friluftsliv, om langturer og mikroeventyr