På sykkeltur i Danmark

Den dagen jeg ga finger’n til naboen

Jeg er en snill trafikant. Altså på sykkel. Jeg kjører ikke bil. Sånn. Følte det var riktig å begynne der.

Kommer du inn fra høyre, bremser jeg for det meste opp og slipper deg inn. Jeg stopper normalt i god tid før fotgjengeroverganger og leier sykkelen over. Det hender at jeg gir et vennlig nikk eller vink til vennlige medtrafikanter om jeg skulle være i det humøret. Jeg sykler på grønt. Jeg holder til høyre på veien. Antakelig er jeg over gjennomsnittlig tålmodig i trafikken.

Men så var det disse forbikjøringene, da. Jeg mener ikke du som venter til det ikke kommer motgående trafikk, legger deg helt over i venstre kjørefelt og passerer på god avstand. Nei, jeg tenker på de som enten er uvitende om vegtrafikklovens §3 om at det skal holdes trygg avstand i sideretningen til det kjøretøyet som blir forbikjørt eller de som gir regelrett blanke i vegtrafikklovens §3 om at det skal holdes trygg avstand i sideretningen til det kjøretøyet som blir forbikjørt. De som på tross av motgående biler, lastebiler, bobiler eller andre kjøretøy finner det helt i orden å kjøre forbi deg som om du var en tilfeldig plastkjegle i veikanten man kan passere etter eget forgodtbefinnende.

Det har vært mange av dem på sykkelturer i sommer. Uvettige forbikjøringer, altså. Litt for mange. Og noen av dem litt for tett på. For eksempel bobilen som kjørte forbi meg mens det kom en bil i mot. En diger bobil? Vindsuget dro meg nesten inn i bakre hjulbue. Jeg skjelver ennå bare ved tanken.

Her for nylig er jeg på vei hjem fra jobben, sykler opp bakken de få hundre meterne til gang- og sykkelstien. En bil kommer meg i møte lenger oppe i bakken. Så hører jeg lyden bak meg: En motordur som er litt for høy. Litt for nærme. Og litt for langt til høyre. Han kommer til å kjøre forbi, selv om det kommer en bil i mot! Jeg skriver han. Det er nemlig nesten alltid en han. Jeg kjenner vindpresset i det han passerer, ser hvordan det bare er få desimeter mellom ham og den motgående bilen. Får en sterk trang til å si ham noen ord med på veien, der han freser videre oppover, for eksempel et eller annet om at plastkjegler ikke har familie. Det har derimot de fleste syklister.

Få sekunder senere kommer en ny bil i mot. Og på ny motordur bak meg. Litt for kraftig. Litt for nær. Og litt for langt til høyre.

Hånda er allerede på vei opp som en sjokkert ryggmargsrefleks før bilen er kommet helt opp på siden av meg. Jeg oppdager det for sent. Jeg er i ferd med å gi finger’n. Til naboen.

Verdens beste turbukse?

Finnes det en bukse som er like god sommer som vinter og ikke koster skjorta?

Jepp. Det gjør det. Og ikke er den utpreget dyr heller. Faktisk er det godt mulig at du allerede har en i skapet. Glem høyteknologiske membraner og bukser plastret til med lommer og glidelåser og hva vet jeg. Vi snakker nemlig om den ettersittende, klassiske skibuksa. Det er den undertegnede vralter rundt i til venstre på bildet over. Skibukse, sier du? Ja, ikke for stram, ikke for løs, superlett, vannskyende og vindtett i fronten, elastisk bak, puster godt og tørker fort. Nevnte jeg slitesterk? Både Swix og Craft har slike bukser i sortimentet, og mon tro om ikke Bjørn Dæhli har begått en liknende bukse?

Selv har jeg hovedsakelig erfaring med Swix. «Star» tror jeg modellen heter. Den har holdt til å krysse Norge på tvers tre ganger (på sykkel, til fots og vannveien), jeg har packraftet en rekke ganger og syklet bøttevis med turer med den, både sommer og vinter. Og ja, jeg har jo selvsagt også gått masse på ski i den, da, men til overnattingsturer på vinteren skal jeg innrømme at jeg ofte sverger til en litt kraftigere bukse. Den kroppsnære fasongen gjør at buksa er lett å gå med, her er det ingen buksebein som slenger rundt eller hekter seg fast i vegetasjonen. Det er lite vindmotstand ved sykling og som en bonus er buksa mer behagelig å ha på over tid enn en stram tights. Det er jo nesten for godt til å være sant (neida, jeg er ikke sponset av Swix).

Så hvordan ser buksa ut etter årevis med turbruk? Forbausende bra. Bortsett fra at den er synlig falmet etter utallige timer i solen er det knapt noe slitasje å se.

Og om det begynner å regne, sier du? Da tar man på et par lette regnbukser. Heller to bukser som fungerer godt i ulike værtyper enn én bukse som fungerer middels til det meste. Det er vel ikke noen hemmelighet at jeg har det sånn med jakker også, men det er annen historie.

2014.05.02–03 Overnattingstur på fatbike fra Kongsberg til Bletoppen0321

Drømmeleiren

Noen teltplasser eller øyeblikk under åpen himmel setter mer spor enn andre.

Et bilde fra en slik opplevelse kan gjøre minnet enda mer levende. Hvis man da har et bilde. Altfor ofte tar jeg meg i å ha glemt å ta et bilde fra en leir. Så i det siste har jeg prøvd å få minst ett bilde fra hver leir. Gjerne fler. Og blant alle bildene dukker det en gang i blant opp noen som virkelig fanger det, du vet, følelsen av det lille hjemmet i den store naturen.

Bildet over er fra en topptur på tjukkesykkel til Blefjell. Å sykle fra et vårlig Kongsberg og så trille opp og møte vinteren igjen på Bletoppen var intet mindre enn magisk. Ja, nesten like magisk som å sykle ned igjen på skaren dagen etter.

Framover vil jeg prøve å dele noen av disse øyeblikkene, både fra arkivet, fra framtidige turer og, kanskje aller helst, fra deg: Har du et bilde av en drømmeleir som gjør deg mo i knærne hadde det vært kjempegøy om du sendte det på epost med en kort beskrivelse, så skal jeg poste det her.

Jeg skal være ærlig og innrømme at det fortsatt litt for ofte skjer at en leirplass ikke blir foreviget, hvis man kan si det om bilder i vår digitale tidsalder. Kanskje dette er det som skal til?

Blir du med på moroa, eller?

 

2014.07.20–31 Sykkeltur Danmark på tvers med besøk i sommerhus2725

10 tips til sykkelferie i Danmark

Danmark er et fantastisk land å dra på sykkelferie i. Her kommer ti lettere tilfeldige tips til deg som vurderer å snu sykkelstyret sørover.

1. Pakk bare det nødvendigste. Det gjør det mer behagelig å sykle og pakkingen enklere. Det er korte avstander og mildt klima i Danmark og derfor ingen grund til å pakke som om man skal sykle tvers over Sibir.

2. Du kan planlegge turen hos det danske Cyclistforbundet og deres planleggingsverktøy cyclistic.dk. Du kommer langt med et oversiktskart over sykkelveier og -ruter i Danmark som du får kjøpt hos Nordisk Korthandel.

3. En GPS er super til å navigere etter på sykkeltur. Du kan laste ned gode, gratis kart over Danmark på frikart.no.

4. Det er ikke allemannsrett i Danmark. Campingplasser er selvsagt en mulighet, men hva med å prøve ut naturleirplassene som er spredt rundt omkring i landet? Her finner du ofte en vannpost og en eller flere gapahuker med bålplass. I noen få utvalgte skoger kan du faktisk telte hvor du vil. Finn overnattingsstedene ved hjelp av kartet på udinaturen.dk.

5. Det er liten grunn til å pakke med seg masse mat. Det er sjelden langt mellom butikkene …

6. … men ha med rikelig med vann, gjerne et par liter per person. Et hett tips er å stikke innom butikker fra dagligvarekjeden Brugsen og fylle vann i sidelokalet der du panter flasker. Inngangen til disse finner du gjerne rett ved siden av hovedinngangen til butikken.

7. Danmark har et rikt nettverk av sykkelstier. Ulempen er at de ofte går langs hovedveiene. Da er de små landeveiene gode alternativer. Følger du de nasjonale sykkelrutene kan du være ganske trygg på å unngå tungt trafikkerte veier.

8. De nasjonale sykkelrutene ute i det åpne landskapet er fine, de, men det kan være like fint å prøve seg på noen av de flotte skogene. I brennende hete er det lite som slår å smyge seg inn under det svale løvhenget i en bøkeskog.

9. Danmark er en kystnasjon. Husk badetøyet.

10. Og ikke glem fergene. I utkant-Danmark er det ofte bittesmå ferger som besørger trafikken over fjordarmene. Hver har sin egen sjarm.

2014.07.20–31 Sykkeltur Danmark på tvers med besøk i sommerhus1588

Og et lite bonustips helt på tampen: Det er lett å ta med sykkelen på regionaltog og S-tog i hovedstadsområdet. I intercity-tog må du bestille plass før avreise.

Fisketid Norge på tvers til fots

Norge på tvers og Danmark på skrå

Det går sjelden lenge før det klør i kroppen etter nye eventyr etter hjemkomst fra tur. Denne gangen gikk det ikke en gang 24 timer. Etter fem uker på tur? Hvor skal dette ende?

Det startet ellers forsiktig med en togtur til Porsgrunn og en liten tur med lokalbuss til Vol i Porsgrunnfjorden. Så dyppet vi hendene i fjorden, snudde ansiktene mot vest, dro i gang beintøyet og satte kursen mot solnedgangen. Godt og vel tre uker senere dyppet vi de samme hendene i Lysefjorden etter å ha gått Norge på tvers. Blide. Fornøyde. Men ikke mette.

På vei inn i en bortgjemt dal mellom Porsgrunn og Drangedal.
På vei inn i en bortgjemt dal mellom Porsgrunn og Drangedal.

Tre dager senere tok vi derfor båt til Frederikshavn, syklet vestover til Løkken for å krysse Danmark på sykkel.

Og det gjorde vi. Dype skoger, bratte berg, knott, tørrmat og friske fjellbad ble byttet ut med sandstrender, tretti varmegrader, fersk mat og sykkelglede.

Rullende glede på sykkelferie Danmark på skrå. Eller tvers, om du vil.
Rullende glede på sykkelferie Danmark på skrå. Eller tvers, om du vil.

Nå burde jeg servert et potpourri av anekdoter krydret med noen av de to og et halvt tusen bildene vi sitter igjen med etter turene. Det er bare det at jeg akkurat nå ikke helt vet hvor jeg skal starte. Eller slutte. Men det kommer. Må bare la det hele synke inn litt først.

24 timer til skogs – film fra Marka24 2014

I år tok vi med et lite GoPro-kamera og en liten mikrofon på årets Marka24 for å lage en minidokumentar fra vår 80 km lange tur.

For en sjel som for tiden er nokså lite opptatt av konkurranser, er det litt paradoksalt å skulle anbefale et 24-timers arrangement i skogen, men Marka24 er for alle, unge som gamle, spreke som mindre spreke. Om du vil gå kort eller langt. Og det at man er sammen om strabasene som lag, gir det hele en ekstra dimensjon. Anbefales på det varmeste med gode venner eller familie.

– en blogg om natur, villmark og friluftsliv, om langturer og mikroeventyr