Friluftsliv, Mikroeventyr, Terrengsykling, Tursykling
Kommentarer 8

Et mikroeventyr på sykkel med bismak

Jeg skulle egentlig vært på tur forrige helg. Eller var det helgen før der igjen? Det var i hvert fall helt sikkert ikke helgen før der igjen, for da hadde jeg planlagt en annen tur. Som det heller ikke ble noe av.

På bar bakke.

På bar bakke.

 

Men tilbake til denne helgen, for denne helgen skal jeg faktisk på tur. Sykkeltur. Bikepacking, som det heter på nymotens norsk. Hadde det ikke vært for den blytunge tjukkesykkelen og alt fotostæsjet på styret og i sekken, ja da kunne jeg ha sagt at jeg har pakket lett. Svært lett.

Rammeveska, hjertet i pakkesystemet til sykkelen.

Rammeveska, hjertet i pakkesystemet til sykkelen.

 

Denne turen skulle altså egentlig vært en annen gang, men den helgen ble det i stedet til at det meste ble pakket ut igjen og lagt i en liten haug i entreen. På vent. Min bedre halvdel er av typen som ikke liker hauger i entreen. Det gjør jeg i og for seg ikke selv heller, men dette var nå altså min haug, og de stiller det seg som oftest litt annerledes med. Detektivarbeidet bærer likevel frukt og jeg kan etterhvert beskue en fiks ferdig pakket sykkel.

 

Bare en dør.

Bare en dør.

 

Endelig bærer det ut i det svinnende dagslyset. Dette har jeg ventet på lenge: Å dra på overnattingstur med sykkel på vinteren. Greit nok, det er i og for seg vår, men det kan likevel ikke overskygge det faktum at det er et aldri så lite mikroeventyr som er i ferd med å realisere seg for undertegnede.

Framme ved parkeringsplassen ved starten av skiløypa slipper jeg ut litt luft fra dekkene og ruller optimistisk ut i den halvråtne traseen. Selv ikke dagens varmegrader har greid å ødelegge effekten av litt nattefrost, og snøen er mer eller mindre samarbeidsvillig. Et enslig skispor avslører at det har vært én på ski her siden vi gikk her i vinterferien for snart en evighet siden.

Ambisjonsnivået daler i takt med sola. Det blir mørkt. Det blir kaldt. Skisporet stopper ved seteren. Foran meg ligger nå jomfruelig, skitten vårsnø uten, eller i hvert fall nesten uten, synlige spor etter menneskelig ferdsel. Uansett er det lenge siden noen har vært her (når sant skal sies var det familien som var her sist). Å sykle videre nå er nesten som å bevege seg inn på ukjent territorium, inn på de hvite flekkene på kartet. Da holder det lenge å stoppe på den andre siden av myra, finne en liten øy av reinlav midt i det svinnende snøhavet. Rulle ut liggeunderlag og sovepose, krype inn i kokongen. Hilse på månen, nesten kulerund i kveld. Pakke ut den vesle spritbrenneren, vann i gryta, fram med middagen. Middagen? Middagen!?

Vel, det skal ikke legge en demper på stemningen – reservelunsjen bestående av couscous og en bit reinsdyrsnabb er greit det også.

 

Fortsatt uvitende om middagen som ligger igjen hjemme.

Fortsatt uvitende om middagen som ligger igjen hjemme.

 

Jeg synes jeg tar det ganske pent. Ingen infame ukvemsord eller roping brer seg mellom de spredte furuene eller utover myra da jeg oppdager at også skjeen ligger igjen hjemme. I stedet smiler jeg litt av meg selv, oppfinnsomme Mikkel, smarte Mikkel – jeg improviser da bare, tenker jeg og kaster blikket på plastlokket fra beholderen til den hjemmelagde spritbrenneren. Bingo! Jeg graver ut en stor munnfull couscous med lokket. Kort etter kjenner jeg den kvalme smaken av rødsprit bre seg i munnen.

 

Couscous med en dæsj denatureringsmiddel.

Couscous med en dæsj denatureringsmiddel.

 

Velkommen tilbake.

Velkommen tilbake.

 

Fatbike med stæsj.

Fatbike med stæsj.

 

Pakkeliste til en nokså lett sykkeltur på vårsnø

  • Skumplastunderlag, bivuakkpose, oppblåsbart liggunderlag og dunpose i en stor rull

  • Lett dunjakke

  • Lett regntøy

  • Lue

  • Mikrokjøkken (ultralett gryte med hjemmelaget spritbrenner av gammel brusboks. Ølboks går også bra)

  • Sovesokker

  • Det-aller-mest-nødvendige-av-toalettsaker (varierer fra person til person)

  • Mat (dropp gjerne middagen)

  • Bestikk (kan åpenbart også utelates)

  • Multiverktøy til sykkelen

  • Lappesaker med ekstra slange

  • Hodelykt

  • Drikkeflaske

  • Drikkesekk

  • Kart og eventuelt GPS om du er på ville veier

  • Fotoutstyr (kan i og for seg også utelates. Her er det åpenbart gode muligheter til å pakke en anelse lettere enn undertegnede)

 

Vårsol og snart mett syklist.

Vårsol og snart mett syklist.

 

8 Kommentarer

  1. Godt å lese at sjølv dei mest rutinerte gløymer ting innimellom. Det høyrdes ut som det vart ein fin tur likevel. 🙂

  2. Mikkel Soya Bølstad sier

    Ikke så rutinert dette, nei 🙂 Hadde en nydelig, vindstille vårmorgen med fuglesang og påskestemning neste dag. Og med frokost 😉

  3. Anita Sele Kittelsen sier

    Så morsomt skrevet. Det ække krise å glemme igjen noe som helst liksom

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Det var hyggelig at du likte det, Anita. Og sant nok, det er sjelden krise. Har glemt alt fra bleier til pumpa til kokeapparatet 🙂

    • Mikkel Soya Bølstad sier

      Jeg bruker en Old Man Mountain (OMM) Sherpa Front Rack med litt justering av beslagene. Etter justeringene sitter den så og si i senter med asymmetrisk gaffel.

Legg gjerne igjen en kommentar